Årets FOKO- seminar startet presis med åpning fra leder Hilde Larsen som hilset alle hjertelig velkommen med velvalgte ord, og ønsket oss lykke til med årets seminar. Vi overvar også åpningshilsen ved leder i EPEA, Lena Axelsson, oversendt på opptak. Hun gjorde rede for arbeidet som EPEA jobber med for tiden, og sa også litt om samarbeidet i Nordisk nettverk.

FOKO- leder Hilde Larsen

Seminardeltagerne fremstår som usedvanlig motiverte og oppvakte i år, og vi tror på flotte seminardager. Denne artikkelen vil oppdateres etterhvert som seminaret går, og vi legger den i egen “rute” på forsiden vår. Følg med!

ONSDAG 17 OKTOBER

From one institution to another; Learning the way out of trouble… v/ David Maguire, tidligere innsatt fra UK, – nå PhD- student ved universitetet i Oxford

David Maguire har noen av oss hørt tidliegere ved EPEA- konferansen i Manchester 2011, og vi hører en fantastisk historie om David selv som lever sitt ungdomsliv i hjembyen med rus og kriminalitet. Han snakker om fraværet av stimuli i barndomshjemmet. At det aldri var diskusjoner over bordet, bøker i hylla, og en slags “dag-til-dag-tilværelse” der ingen hadde forventninger til han utover å få seg en jobb i fabrikk.

Slike manglende forventninger traff han også på skolen. Han forteller at veien på en måte var staket ut lenge før den var påbegynt. Undervisningen i klasserommet ga ingen link til hva livet hans egentlig bød på, og han utviklet etterhvert en destruktiv atferd rettet mot spesielt autoriteter i skole og for øvrig i samfunnet.

I sin sin siste soning kommer han i kontakt med fengselsundervisningen ved fengselet han sitter i, og dette er vendepunktet i hans liv. Her møter han Margareth, en egentlig pensjonert lærer som følger han opp med tilpassede metoder. Han fullfører flere fag innenfor videregående opplæring, og lover Margareth at han skal søke om kartlegging av lese- og skrivevansker når han kommer ut. “For første gang sier noen til meg at jeg er intellektuell”, forteller David.

PhD- student David Maguire

Han diagnostiseres som dyslektisk etter løslatelse, og han avslutter videregående skole med høye karakterer. Han kom seg etterhvert inn på universitet. Han tar en mastergrad i kriminologi ved universitetet i Birkbeck, og er nå PhD- student ved universitetet i Oxford.

Etter en kort pause legger Maguire om takten, og forteller om sitt arbeid og sine studier. Han jobbet tidlig med ulike alternative opplæringstiltak i skoleverket, og utgangspunktet var at han ville bruke sine negative livserfaringer i jobben med de “rustne” ungdommene. Han fortalte mye om et av prosjektene “Challenging behaviours”, som var et pilotprosjekt knyttet til “Young Offenders Institute” (YOI), og som var et prosjekt med unge mannlige innsatte (18-21 år). Her forsøkte man å nå unge innsatte som vegret seg for tilbud i fengselene.

Maguire viste noen av øvelsene han hadde brukt i arbeidet med elevene. Disse fokuserte på at deltagerne skulle reflektere og forme uttalelser om opplæring og om egen- identitet. David brukte også her hele tiden sin egen fortid i øvelsene, bl a ved at deltagerne kunne identifisere seg med hans historie. Han viste også øvelser som kunne generere egne interesser inn mot et motivasjonsarbeid til opplæring/ yrkesønsker for deltagerne.

Avslutningsvis fortalte Maguire litt om temaene i doktogradsarbeidet han jobber med nå. Tittelen for hans oppgave er “Learning to Serve Time: Troubling Spaces of Working-Class Masculinity in the UK”. Her vil han se på forholdene mellom maskulinitet og identitet ifht valg av strategier for unge arbeiderklassegutter som starter sitt liv slik han selv gjorde det.

Maguires foredrag var en god start på seminaret, og ikke minst en grundig dokumentasjon på hvilken forskjell opplæring i fengsel kan gjøre for enkeltinnsatte.

Presentasjonen til Maguire finner du her : PP David Maguire

Tildeling av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, Ridder av 1. klasse til Torfinn Langelid

Så var tiden kommet til tidenes mest høytidelige innslag i FOKO- seminarenes historie. Torfinn Langelid skulle tildeles St Olavs medaljen. Seminardeltagerne stilte i den finaste stas, og det ble observert opp til flere bunader og andre høytidelige festplagg. Det var spesielt inviterte gjester fra departementsnivå, fra samarbeidspartnere i inn- og utland, gamle venner fra Vinje, samboer Oddrun, – og mange, mange FOKO- venner.

FOKO- leder Hilde Larsen ledet seremonien på en glimrende måte, og denne ble åpnet av felespiller Jan Arne Sebuødegård fra Valdres med “Brudemarsj fra Valdres”. Fylkesmannen i Hordaland, Lars Sponheim, sto for den formelle utdelingen i ærend fra Hans Majestet Kong Harald. Under seremonien hadde vi også innslag fra Kjellbjørg Lunde (Fylkesmannen i Hordaland), Suzanne Five (KSF) og Hilde Larsen (FOKO), – og til slutt fra ridderen selv; Torfinn Langelid. Seremonien ble avsluttet av spelemannen fra Valdres med spesialbestillingen “Brudemarsj fra Telemark”.

Vi koster på oss et bildegalleri fra seremonien:

[slideshow id=1]

 

Festmiddag

Festblåsing på sekkepipe

Så var det tid for festmiddag, og dette imøteses med høye forventninger så lenge vi er på Sundvolden. Styremedlem i FOKO Geir Dahl var kveldens toastmaster, og vi hadde under middagen  innslag av flere taler som i hovedsak var rettet mot kveldens nyslåtte ridder.

Seminardeltagerne fikk også oppleve en av FOKO- historiens mest kreative underholdningsinnslag med både musikk, sang, dans, – og sentralt i dette en heidundrende sekkepipesekvens med en blåser i full kiltmundur.

 

 

 

TORSDAG 18 OKTOBER

God morgen!

Seminardeltagerne våknet av en fantastisk nydelig trio med elever fra Ringerike videregående skole. Tre unge jenter med vakre, klokkeklare stemmer, enkle arrangemnter med piano og ukulele, – og en mer behaglig start på dagen skal vi vel lete lenge etter.

”Æresrelatert vold” v/ politiinspektør Terje Bjøranger

Vi startet dag 2 av årets seminar med et svært alvorlig tema; Æresrelatert vold. Terje Bjøranger har flere års erfaring fra arbeid med en kultur som styres av æreskodeks, trusler, vold og drap.

Politiinspektør Terje Bjøranger

Bjøranger henviste til sitt arbeid i ”Kompetanseteamet” i perioden 2004 – 08. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom UDI, barnevernet og politiet. Teamet drev etterforsking av tvangsekteskap tilknyttet personer som oppholder seg i Norge, og viste til flere saker som viser i tydelighet hvor grov denne problematikken kan være. I dette arbeidet var teamet avhengige av aktiv varsling fra skoler, helsevesen, utenriksstasjoner, etc, – og Bjøranger mente at regelen om taushetsplikt i flere tilfeller kunne være hemmende for dette arbeidet.

Terje Bjøranger satte opp bilder av noen typiske situasjoner, som f eks kunne være jenter på 17-20 år som med familien drar på ferie til hjemlandet, men der det viser seg at hensikten er tvangsekteskap. Vi fikk høre at dette ofte kunne være i pakistansk og kurdisk (irakisk) miljøer. Vi hørte om ”balkongflickor” fra Sverige, som ble drept ved å bli kastet ut fra en balkong, i den hensikt å late som at det var et selvmord.

Bjøranger gjorde rede for en del kjennetegn for hvordan disse familiene fungerer. Æresbegrepet ligger tungt i dette temaet. Bjøranger snakket om viktigheten av ”storfamiliens ansikt utad”, og hvor viktig det kan være å ha kontroll på familiens kvinner. Norske verdier kan i disse miljøene oppleves som en trussel, hevder Bjøranger, og forteller at det store formålet for slike familier er å sikre familiens/ kulturens ”renhet”.

Vi hørte om en streng rangordning, der de mannlige familiemedlemmene har høyest rang, og der det er bestemte regler for hvem som komme som neste mann på denne rangstigen.

Dette er et tema vi ikke hører så mye om, og seminardeltagerne var rystet over hvor grove noen av disse sakene kan være. Et viktig tema å vite noe om…

“Kommunikasjon på tvers av kulturer” v/ Suleyman Günenc

Suleyman Günenc er avdelingsleder ved Introduksjonssenteret i Drammen. Han orienterte innledningsvis litt om arbeidet som gjøres ved senteret. Günenc snakker varmt om verdien av 50- timers kurset som gjennomføres for deltagerne som nettopp har kommet til landet, og et av hans hovedteser gjentas flere ganger i foredraget: ”Jo mer kunnskap vi har om hverandre, jo bedre kan vi kommunisere”.

Günenc bruker tid på spørsmålet ”Hva er kommunikasjon?” Han tar utgangspunkt i at kommunikasjon ikke bare er språk, og at kontekst kan være avgjørende. Han snakker om den historiske og den samtidige konteksten, og han snakker om hensynet til hvordan kulturen endrer seg historisk. ”Barna våre blir ikke like oss”, sier Günenc.

Suleyman Günenc

Suleyman Günenc kommer tilbake til språkets rolle ifht kommunikasjon, og mener at språk er viktig, – men i tillegg til at man må vite noe om hvordan man kan kommunisere. Han viser også en illustrasjon som forestiller ”kommunikasjonsskipet” Titanic som et bilde på hvordan vi kan se på fremmede mennesker. Der ser vi bare toppen av isfjellet, og refleksjonen går på at den viktigste informasjonen hos et ukjent menneske er det vi ikke ser.

Vi finner ikke et svar på hva som er god kommunikasjon, sier Günenc, men mener at et godt råd for å nå et riktig svar for den enkelte er : ”Mest mulig kunnskap, og velvilje”.

Presentasjonen til Günenc finner du her: Kommunikasjon på tvers av kulturer

”Frå bot og betring til lovfesta rett” v/ ridder Torfinn Langelid

Fagområdets store kjempe og nyslåtte ridder, Torfinn Langelid, tok oss med på en reise med fengselsundervisningens historie. Som vi ante fikk han aldeles for dårlig tid, og vi skulle gjerne hørt mer på Torfinn i dette temaet.

Torfinn dro linjene fra de første tukthusene i Norge på 16/1700- tallet etter modell fra Amsterdam, der man hadde konkrete tanker om opplæring under soning av straff. Vi hørte om innsatte som måtte lære om ”Pontoppidans forklaring” med 759 spørsmål og svar. Om Straffanstaltkommisjonen av 1837, som kom ut i 1841, – og om Norges første offentlige ansatte lærerne i fengselsundervisning ved Botsfengselet i 1851.

Ridder Torfinn Langelid

Vi hørte også om behandlingsfilosofien som slo innover Norge på 18/1900- tallet, og som bl a endte i ”Lov om oppdragende behandling for unge lovbrytere” i 1928. Noen av våre eldste seminardeltagere begynte etter hvert å kjenne seg igjen da vi kom til ”Kampen om skole i fengsel”, der det i 1969 ble slik at KUF tok over ansvaret for fengselsundervisningen, og vi gikk fra ”selvforsyningsmodellen” til ”importmodellen”/ ”forvaltningssamarbeidsmodellen”. Et kuriøst poeng er det også at det var kriminalomsorgens Asbjørn Langås som tidlig på 70- tallet gikk i bresjen for å tilby normalisert grunnskole- og videregående opplæring i norske fengsler.

Vi var innom St mld 104 fra 1977-79 (Inger Louise Valle), som la vekt på opplæring, og etter hvert Kriminalomsorgens St mld 37 fra 2007-08, og ikke minst “vår egen” St mld 27 fra 2005, som de fleste av oss kjenner.

Avslutningsvis nevnte Torfinn dagens utfordringer med å møte den nye gruppen av innsatte med utenlandsk opprinnelse, og informerte kort om historien i det nordiske og europeiske samarbeidet.

Flott foredrag med viktig informasjonsoverføring til våre unge seminardeltager fra ”Store kvite høvding”.

PP fra Torfinns foredrag finner du her: Fengselsundervisninga si historie PP


Parallelle sesjoner

Vi legger fortløpende ut Power Points fra de ulike sesjonene her…

Moped med pels FOKO- seminaret 2012 Hilde Beate Tørnby og Kari Steinhovden, Horten vgs

Grunnleggende ferdigheter i arbeidsdrift og skole Knut Bjørn Strømmen, Færder vgs og Jørn Andreassen Søndre Vestfold fengsel, Berg avdeling

Ganguttprosjektet Ullersmo fengsel ved Arnfinn Eduardsen, Jessheim vgs

Utanlandske innsette og rettar ved Torfinn Langelid, ridder

Flere PP’er kommer…

”Etikk, omsorg og straff – noen etiske refleksjoner”,  ved seniorforsker Henrik Syse

Etter flere tidligere forsøk fikk vi dette året besøk av seniorforsker Henrik Syse, som er en tung fagmann innen områdene etikk, moral og filosofi. Han hadde lagt opp en spennende tittel for dagen, og satte i gang i en svært humoristisk og ledig tone. I det han omtalte som ”anakonda- timen” med søvnige seminardeltagere fra kl 16-17, tok han oss med på noen runder med refleksjoner rundt etikk og moralspørsmål linket mot våre jobber med mennesker under straffegjennomføring. Syse er scenevant, og strør om seg med humoristiske vendinger i annenhver setning, og han fikk i høyeste grad med seg publikum denne timen.

Seniorforsker Henrik Syse

Syse gjorde innledningsvis rede for forskjellen mellom begrepene ”Mål – midler – grunnmur”. Mål som det vi skal nå, – og midler som det vi skal bruke for å nå dit. Han brukte lenger tid på begrepet plattform/ grunnmur, og omtaler dette som det vi bygger på som en ramme for både mål og midler. Det er viktig at vi kan ha en viss grad av tillit til at grunnmuren er der, – men vi må ikke glemme at den må vedlikeholdes, sier Syse. – Og etikken og verdiene må være tilstede i grunnmuren.

Henrik Syse mener også det er viktig å skille tydelig mellom begrepene etikk, moral og verdier. Han mener at etikk er faget, og den refleksjonen som kan anses som en teori. Mens moral handler om våre holdninger og vår oppførsel, både som individer og fellesskap, – og han omtaler dette som praksis. Et viktig spørsmål i dette er om det er samsvar mellom etikk og moral. F eks hvor går grensen i asymmetrien mellom ansatt og innsatt? Vi vet gjerne hvor grensen går (etisk), men har nok i situasjoner utfordringer ifht hvor vi egentlig setter denne grensen (moral).

Når Syse snakker om begrepet verdier, spør han om hvilke verdier vi bygger på. Fører disse oss fra etikken til moralen?

I siste del av foredraget reflekterer Syse rundt sammenhengen mellom begrepene etikk og straff. Han setter opp noen punkter han mener kan defineres som etiske mål for straff: Beskyttelse for samfunnet, forbedring (komme seg ut av det negative), soning (bli ferdig med det negative). Han reflekterte ved at soning bygger på det kristne prinsippet om tilgivelse… Han fortsatte med rettferdighet og ”gjenoppretting”, ”- og normstadfestelse (at det er en norm vi ønsker å opprettholde).

Oppe i dette forfektet Syse at opplæring i kriminalomsorgen kan gi en annen mulighet enn å fortsette den onde sirkelen. I sammenheng med dette henviste han også til formuleringen som ble valgt i FN- konvensjonen; ”Menneskets iboende verdighet”. Syse understrekte at dette er en del av å være et menneske. Verdighet er ikke noe man får. Vi har alle en iboende verdighet.

Avslutningsvis satte Syse opp noen punkter over hvorfor han mener det er viktig å utarbeide etiske verdier i kriminalomsorgen.  Øverst på lista setter han ”fordi vi jobber med mennesker”. Videre ”fordi mye kan være lov (”rett”) uten at det er etisk holdbart (”godt”).  Han bruker også tid på at vi noen ganger kommer i situasjoner der det blir assymetri mellom vår profesjonalitet og klientens eller samfunnets behov. F eks kandidat nr 18 av 20 på muntlig eksamen, der sensoren er sliten og distrahert, mens kandidaten gjennomfører årets viktigste halvtime. Syse mener også at fokus på etiske verdier kan ta oss med ”ut” for å se på egen virksomhet fra et annet perspektiv, og at vi bygger oss selv gjennom dette.

En frisk avslutning på en lang dag med masse gode foredrag og parallelle sesjoner. PP’en til Syse har du her : Etikk, omsorg og straff – noen refleksjoner

Årsmøte i FOKO

Tiden var kommet for det tradisjonsrike arrangementet av årsmøte i FOKO. Møtet samlet et forutsigbart antall medlemmer, og ble ledet med svært stø hånd av møteleder Tore Kjemperud.

Årsmøtedeltagerne ble vitne til et meget velorganisert møte

Det var ingen tilløp til dramatikk under hverken fremlegging av budsjett eller regnskap. Også valget gikk meget rolig for seg, da alle kandidater som var på valg i styret stilte til gjenvalg. Vi kan derfor gratulere Tore Kjemperud, Janne S Offerdal og Per Sneeggen med fornyet tillit i sine respektive verv i styret. Nytt medlem i valgkomiteen er Geir H Hundvebakke.

Årsmøtet ble høyst sannsynlig gjennomført på rekordrask tid.

Referat, regnskap og budsjett vil bli lagt ut på nettsiden etthvert.

 

 

FREDAG 19 OKTOBER

Dagen ble igjen startet med et vakkert musikalsk innslag. En fløytist og en gitarist tilknyttet kulturskolen i Buskerud spilte stykker linket til Bach- familiens brede repertoar, samt en argentinsk tango som satte stemningen før det første foredraget.

”Dynamisk sikkerhet i fengsel” ved Hans Jørgen Engbo

Hans Jørgen Engbo er fengselsleder ved Herstedvester fengsel i Danmark. Han holdt et fint foredrag som han delte i to deler: Første del kalte han ”Fengselssikkerhet på konstruktivt grunnlag” og den neste delen for ”Fremtiden i nordisk kriminalomsorg”.

Engbo gikk først gjennom ulike typer sikkerhetsbegreper som vi kjenner igjen fra norsk kriminalomsorg. Vi hørte om statisk sikkerhet, som kan defineres som de konstante rammene som omgir sikkerhetsarbeidet. Bygninger, cellene, dørene, osv.  Videre om de allmenne kontrollrutinene som skal sitte i ”ryggmargen” på sikkerhetspersonellet i fengslene, og tilslutt de individuelle sikkerhetsinngrepene som skjer ved hvert vaktlag og ned til den enkelte tjenestemann.

Fengselsleder Hans Jørgen Engbo

Så bruker Engbo litt lenger tid på nok et kjent begrep fra vår verden, nemlig dynamisk sikkerhet. Her menes sikkerhet i fengsel som oppstår gjennom positive relasjoner mellom ansatt og innsatt. Engbo omtaler det som ”mellommenneskelige relasjoner og systematiske former for samhandling” mellom ansatt/ innsatt.

Så utvider Engbo sikkerhetsbegrepet ved å snakke om ytterligere et nivå av sikkerhetstilrettelegging. Her hører vi om ”Konstruktivt sikkerhetsfundament”, og her mener han alle tiltak som fremmer trivsel, aktivitet, service, behandling, rettferdighet, osv. I denne sammenhengen viser Engbo skisser der han snakker om de etablerte motpolene i arbeid med innsatte, nemlig frihetsberøvelse (med ”orden og sikkerhet”) på den ene siden, – og reintegrasjon (med resosialisering”) på den andre siden. Engbo savner at menneskerettigheter (med ”normalisering”) står som den tredje ”søylen” i dette. – Jo, vi må sperre folk inne, – men vi skal ikke ta fra de menneskerettighetene, sier Engbo.

Engbo er helt tydelig på at skole, arbeidsdrift, fritidsvirksomhet, sosialtjeneste, osv, bidrar til sikring av normaliteten som menneskerettighetene krever. ”Innsatte må ha mulighet til å utvikle seg”, sier Engbo. I dette snakker han også om begrepet ”proposjonalitet” som en balanseøvelse mellom hva som er mål med tiltaket, og hvilken pris vi må betale for tiltaket.

Ved Herstedvester fengsel jobber de mye mot normalitet. Engbo viste flere eksempler på dette. De drar jevnlig inn en pølsevogn i luftegården, så innsatte kan handle i denne, – noe som byr på en sterk hverdagskultur i Danmark. De arrangerer konkurranser og mesterskap i fengselet (ansatte og innsatte), og feirer nasjonaldager med flaggheisinger og tradisjonelle markeringer. – Slike ting skaper grunnlag for sikkerhet i fengsel, sier Engbo.

Fremtiden i nordisk kriminalomsorg

Engbo snakket litt om forskjellen på ”selvforsyningsmodellen” som de har i Danmark, og ”importmodellen” (som vi har i Norge). Han var helt tydelig at importmodellen må være fremtiden for nordisk kriminalomsorg, og at å hente de ulike tjenestene utenfra bidrar til å holde normalitetstanken opp i arbeidet med de innsatte.

Han brukte også litt tid på å vise til de fra tidligere nevnte konvensjonene som sikrer mennskerettighetene i nordiske fengsler, med European Prison Rules i spissen.

Engbo mener at den teknologiske utviklingen i samfunnet må reflekteres inn i kriminalomsorgen også. – Hvor lenge kan sikkerhetshensyn fastholde teknologisk ”ikke- normalitet”?, – spør Engbo. – Når er prisen for restriksjonene for høy?

Avslutningsvis brukte Engbo tid på begrepet ”rettsfølelse”, eller på norsk; rettsoppfatning. Hvordan skal egentlig kriminalomsorgen klare å ”ta hensyn til samfunnets sikkerhet og den allmenne rettsoppfatning”? – Skal man ”konsultere folkeviljen” i enhver sak?, – spør Engbo. I sammenheng med dette tar han også opp spørsmålet om arbeidet i kriminalomsorgen skal detaljstyres av politikerne eller av eksperter. Han mener det i altfor stor grad er slik i dag at politikere hauser opp enkeltsaker og smale sider i kriminalomsorgen, og trekker dette helt frem til avgjørende vedtak. Etter spørsmål fra salen (Torfinn) fikk vi et tydelig eksempel på dette med vedtaket om at utenlandske innsatte nå skal samles i egne fengsler, og bl a fratas muligheten for opplæring. Dette er helt klart rettstridig, mener Engbo, som også er jurist.

PP fra Engbos foredrag finner du her: Dynamisk sikkerhet i fengsel

”Er det lurt med skole” ved Nils Christie

Det siste foredraget i årets seminar var det nok mange som hadde sett frem til. Vi hadde utfordret den verdenskjente kriminologen Nils Christie med å synse rundt hensikten med å ha skole i fengsel.

Nils Christie

Det er en klok mann som står på scenen. Han har lagt en bunke med notater og bøker på bordet foran seg, som han blar litt i av og til. Han stopper opp med små digresjoner, og serverer små anekdoter hele veien.

Christie foreteller om sin egen barndom, der han var fri fra strevet med barnehage og annen organisert virksomhet. Han dro seg gjennom en skolegang der han var lite tilpass, og han uttaler at skolen egentlig skadet han. Han dveler ved urmålsettingen fra grunnskolen om å lage ”gagns mennesker” av barna. – Fikk vi svar i Pisaundersøkelsen om vi blir ”gagns mennesker”?, spør Christie. – Skolen er en oppbevaringsorganisasjon for ungdommer, fortsetter Christie, og han mener vi glemmer at skolen gir år etter år med tap og krenkelser for mange mennesker.

Ut fra dette mener Christie han ser en utfordring for fengselsundervisningen: ”Hvordan rette opp gamle skoleskader?” ”Hvordan drive skole i fengsel uten å gjenoppta ulykken en gang til?” Christie mener våre elever bør bevisstgjøres om at vi alle går på en skole, – livets skole, og at mange innsatte vet mer enn de fleste etter å ha levd et hardt liv. – Innsatte er fylt av erfaringer som ikke andre har, sier Christie. – Her snakker vi om mye uklassifisert kunnskap, og innsatte kan mye mer enn de vet. Dette må de hjelpes til å vite, mener Christie.

Nils Christie fremmer også et fascinerende råd på hvordan man kan lære elever å skrive: Skriv! Alle kan skrive noe, – begynn der, sier han. Og han sammenligner dette med å lære å snekre. Skal du lære deg å snekre, så må du snekre, smiler han. Innsatte kan skrive, sier Christie. – Om ikke med ord og bokstaver, – så med fortellinger, tårer, tegninger, osv.

Christie hadde også snappet opp at det satses for lite på yrkesfaglig opplæring i norske fengsler. Dette synes han var sørgelig, og oppfordret til økt innsats i dette.

Avslutningsvis mener Nils Christie at vi har spesielt en viktig oppgave i fengselsundervisningen: At vi skaper frie mennesker i en ufri situasjon. Og helt til slutt at vi må hjelpe de innsatte til å få øye på seg selv.

Mye klokskap på kort tid fra en gammel og ung mann.

Avslutning

FOKO- leder Hilde Larsen rundet av seminaret med en rask oppsummering av de siste dagers hendelser. Hun oppfordret alle deltagerne om å fylle ut evalueringsskjemaet som ligger på nettsiden. Denne ligger både som en link under denne artikkelen, og i en egen ”rute” på forsiden.

Videre opplyste hun om at FOKO- seminaret 2013 også blir arrangert på Sundvolden, og at datoen er satt til 30/10 – 1/11. Hold av datoen med en gang, – og velkommen til neste års FOKO- seminar!!

Evaluering av FOKO-seminaret 2012 gis ved å følge denne lenken.