Samarbeidet mellom NAV og Kriminalomsorgen har i mange fylker utviklet seg positivt de siste årene, og vi har i dag mange NAV- konsulenter som kun jobber innenfor murene med oppfølging av innsatte frem mot løslatelse. Disse har hatt muligheter til å sette i gang det som på NAV- språket kalles “arbeidsrettede tiltak” og “registrering av tilsagn” på eget NAV- kontor ut fra vurderinger som er gjort i samtaler og møter inne i fengselet.

Dette blir det nå slutt på etter et skriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet der det slås fast at alle NAV- vedtak for innsatte skal gjøres ved det lokale NAV- kontoret i den innsattes hjemkommune. I dette skrivet, som er sendt til alle fylkeskontor i NAV, gjør nevnte direktorat det klart at praksisen med å overføre en person fra bostedskommune til fengselskommune for å kunne sette i gang tiltak skal opphøre. Dette betyr at overnevnte tiltak nå må behandles ved den innsattes lokale NAV- kontor. Dette kan gjelde økonomisk støtte til ulike kurs i forbindelse med opplæring, høyere utdanning, AMO- kurs, nettstøtta kurs på NKI, NKS, osv.

Seniorrådgiver Solgunn Måløy ved NAV i Vestfold

Seniorrådgiver Solgunn Måløy ved NAV i Vestfold

Solgunn Måløy er seniorrådgiver ved NAV Vestfold, og mener at denne endringen gir en del utfordringer. – Konsekvensene av  presiseringen som kom fra Arbeids- og velferdsdirektoratet i høst er dessverre at det tar lenger tid å få iverksatt vedtak om tiltak, som nå må gjøres ved den innsattes lokale NAV- kontor. I verste fall kan dette bety at den innsatte mister en aktuell jobb  fordi NAV- konsulenten i fengsel ikke lenger garantere økonomisk støtte i møte/ samtale. Endringen kan også medføre at innsatte i større grad risikerer avslag på søknader om f.eks utdanning  da dette er et rammestyrt tiltak og tiltaksøkonomien  varierer fra fylke til fylke, sier Måløy.

For å illustrere endringen, så viser vi til tall fra FOKO- redaksjonens nærmeste område i Vestfold fylkeskommune: Her har den ene NAV- konsulenten innenfor murene ansvar for NAV- oppfølging i to fengsler som en tilfeldig dato i januar hadde 61 innsatte i individuelle tiltak, og 21 i gruppe/ skjermede tiltak, – totalt 82 personer i tiltak bare i disse to fengslene. Av disse er 61 hjemmehørende utenfor Vestfold, og bostedsregistrert i 45 (!) ulike kommuner/ bydeler. Her er altså NAV- veileder i fengsel avhengig av at de lokale NAV- veilederne i 45 kommuner setter seg inn i den enkelte saken for vurdere evt vedtak om tiltak eller registrering av tilsagn.

– Disse tallene illustrerer jo at vi faktisk må påregne merarbeid etter rutineendringen, men deler av arbeidet kan gjøres på forhånd av konsulenten i fengsel, f eks arbeidsevnevurderinger, forteller Solgunn Måløy. Men hun medgir at ordningen kan oppleves  som uhensiktsmessig av de innsatte . – Hensikten med ordningen er imidlertid å ansvarliggjøre de NAV-kontorene/kommunene den innsatte skal tilbakeføres til. Dette fordrer en tettere samhandling mellom NAV-veileder i fengsel og kommunene/NAV-kontorene den innsatte skal tilbake til. Utfordringen er at det er NAV-veileder i fengsel som kjenner best til den innsatte og som oftest kan gjøre de beste vurderingene ifht tiltak, mens det er NAV-kontoret i hjemkommunen som må fatte vedtaket, forteller Måløy videre.

FOKO- redaksjonen er kjent med at det fra flere fylker er sendt brev til AV- direktoratet, der det oppfordres til å ikke endre praksisen slik det nå er bestemt. Disse henvendelsene har ikke ført frem.

————————————————————————————————————————————————-

Etter hva redaksjonen erfarer fungerer samarbeidet mellom fengsel, skole og NAV med mange ulike modeller for samarbeid. Slik vi oppfatter det vil den omtalte rutineendringen få konsekvenser for alle NAV- konsulenter i fengsel, og det vil sikkert utarbeides ulike måter å løse dette på. Del gjerne gode måter å møte denne utfordringen på i kommentarfeltet under artikkelen.