En av de innsatte ved Søndre Vestfold fengsel, Berg avdeling, avsluttet nylig sin mastergrad i kriminologi ved Universitetet i Oslo. Det spesielle med denne mastergarden er at Arne har gjennomført all opplæring f.o.m. studiekompetansen mens han har sonet i fengsel! Noen av våre lesere husker sikkert Arne fra parallelle sesjoner på FOKO- seminaret 2011. Mastergradsoppgaven til Arne burde også være av stor interesse for alle som er involvert i kriminalomsorgens arbeid, og den har tittelen “Løslatelse fra fengsel – til hva?” Vi har tatt en prat med Arne om den veien han har gått i fengselsundervisningen de siste 10 årene.

Soning fra 2002

Arne ble dømt til 16 års fengsel, og begynte sin soning ved Ringerike fengsel i 2002. Her startet han opp med “six-packen” i studiekompetansefagene, før han ble overført Ullersmo fengsel november samme år. – Jeg bestemte meg for å gjøre noe fornuftig under soningen, men ante ikke da at dette skulle ende opp i en mastergrad, sier Arne. Han forteller videre at han fra før hadde fagbrev som biloppretter, men han var lite motivert for å jobbe i arbeidsdriften over så mange år. – I den tiden virket det som at arbeidsdriften var mest opptatt av produksjon, og arbeidet bestod i monotone og lite utviklende arbeidsoppgaver. Mitt inntrykk er at dette er blitt bedre de siste årene, og at man i hvert fall noen steder tenker mer opplæring og kvalifisering til arbeidslivet også i arbeidsdriften, sier Arne.

Arne har brukt mange timer ved sin studieplass

Arne har mange timer ved arbeidspulten på skoleavdelingen

Startet med jus

Arne avsluttet studiekompetansefagene i 2004, og oppnådde gode karakterer (han fikk bl a karakteren 6 i norsk muntlig). Han utvidet også “six- packen” med politisk idèhistorie, samfunnskunnskap og engelsk for Vg2 og 3 for å stå bedre rustet til universitetsstudier. I tillegg tok han ex phil og phac. I 2005 satte han så i gang med jusstudier, og tok eksamen i Privat rett juridisk del. Etter dette ble det av ulike årsaker vanskelig å fortsette dette faget, mye pga av at han satt i lukket fengsel. Så dukket det opp en allerede innvilget “utdanningspakke” på skoleavdelingen fra en annen elev som måtte gi seg. Dette var i det beslektede faget kriminologi, og Arne hoppet på dette. I 2009 ble han overført til Berg fengsel (som det het da), og han avsluttet bachelorgraden før jul samme år.

 


Mastergrad med aktuelt tema

Valg av tema til mastergradsoppgaven var en utfordring, spesielt fordi Arne enda ikke hadde oppnådd mulighet til frigang fra fengsel. Men han hadde mye erfaring fra livet som innsatt i norske fengsler. – Jeg hadde lenge tenkt på et egnet tema for masteroppgaven. På dette tidspunktet hadde jeg sittet i fengsel i 8 år, og jeg hadde sett mange medinnsatte bli løslatt, for deretter å komme inn til soning igjen etter kort tid. Jeg hadde et inntrykk av mange innsatte følges lite eller ingenting opp etter løslatelse, og jeg nekter å tro at dette bare handler om feil fra den innsatte, sier Arne. – Dette må nok også ha med hvordan samfunnet følger opp de som kommer fra soning i fengsel å gjøre…

Masteroppgaven fikk til slutt tittelen “Løslatelse – fra fengsel til hva?” Og den har faktisk fått en del oppmerksomhet fra flere av våre fagmiljøer. – Både i oppgaven og ellers er jeg blitt opptatt av koblingen mellom NAV/ kommunen og kriminalomsorgen, forteller Arne. – NAV fungerer ved enkelte fengsler mens man soner, men jeg opplever (og fikk i oppgaven dokumentert) at de lokale NAV- konsulentene vet svært lite om oppfølgingsarbeid etter endt soning. Flere av NAV- konsulentene jeg intervjuet hadde aldri hørt om Tilbakeføringsgarantien, forteller Arne.

Arne mener kommunen i større grad bør kobles før soningen er slutt. St mld 37 “Straff som virker” slår fast at det er kommunen som “eier” de innsatte. Dette er også understreket av sentrale personer i KSF, både i media og under konferanser. – Fremtidsplanen legges stort sett opp som en plan mellom den innsatte og kriminalomsorgen, og ikke i samarbeid med kommunen som “eier” oss, sier Arne, og oppfordrer: – Ikke glem å invitere NAV fra den innsattes kommune til møte/ samarbeid mot slutten av soningen. Selv om de ikke kommer…

For spesielt interesserte kan Arnes oppgave lastes ned på nettsidene til Universitet i Oslo. Gå på www.duo.uio.no Søk så på “fengsel”, og Arnes oppgavetittel vil være en av de øverste treffene…

Arne avsluttet sin mastergrad mens han sonet på Berg

Om opplæring i kriminalomsorgen

Få innsatte har sammenhengende brukt så mye tid ved skoleavdelinger i norske fengsler som Arne, og vi ba han reflektere litt ved skoletilbudet slik han har opplevd det.

– Jeg startet min soning i 2002, og har sett en utvikling i takt med måldokumentene som har dukket opp i denne tiden. Dette gjelder først og fremst St meldingen fra 2005 “Enda en vår”, men også Kriminalomsorgens St mld fra 2008 “Straff som virker”. Først og fremst virker det som at de yrkesfaglige tilbudene har vokst, og at skoleavdelingene følger opp med tilpasset opplæring og et bredere utvalg av opplæring. Og som nevnt er mitt inntrykk at også arbeidsdriften i større grad nå tenker opplæring sammenlignet med 2002, forteller Arne.

– Jeg vil også si at  skolen og enkeltpersoner som jobber der har hjulpet meg enormt mye. Dette er jeg svært takknemlig for. Jeg har naturlig nok møtt mange bergrensninger og hinder i mitt utdanningsløp, men aldri fra skolen! sier Arne. Han nevner også at bilibliotekene har vært svært behjelpelige med innhenting av litteratur som han ellers vanskelig ville fått tak i.

Han har likevel et par “ankepunkter” som omhandler skoleforhold: – Hvorfor er det ikke mulig for innsatte å benytte seg av tilbudene til Statens Lånekasse for utdanning? Jeg hadde nok ikke klart å gjennomføre mine studier uten økonomisk hjelp fra familie og venner. Jeg har fått noe støtte NAV, og er glad for dette, – men det koster altså like mye for innsatte å studere som for alle andre…

En annen ting er ønske om at innsatte som er studenter på høgskole/ universitet, og er innenfor permisjonsordning, kan ha en profil på IFI med utvidet tilgang på nettet. – Det burde være større forskjell for innsatte på dette, og begrensningene på IFI er for store nå til at det blir et fullverdig verktøy for høyskolestudenter, mener Arne.

Om fremtiden

Arne nærmer seg nå slutten av soningen, og står rustet til å gå inn i nye yrkesområder sammenlignet med det han har praktisert tidligere. – Jeg mener jeg har muligheter på stillinger der man jobber opp mot kriminalomsorgen, selv om jeg er straffedømt, sier Arne, og fortsetter: – Men jeg er også forberedt på at det blir vanskelig å komme innenfor. Jeg kan evt i en periode bruke min tidligere utdanning som biloppretter, der jeg vet jeg kan få jobb. Men det er en målsetting å kunne nytte masterutdanningen innenfor fagfeltet jeg har studert. – Jeg har også tenkt på muligheter til å jobbe i skjæringspunktet mellom mine to utdannelser, f eks med ungdom og forbyggende arbeid, og med “mekking” som innfallsvinkel, sier Arne.

– Kanskje noen som leser dette på nettet har tips på prosjekter eller jobber jeg kunne søke? spør Arne. FOKO- redaksjonen skyter inn at om så skulle være tilfelle, så kan de ta kontakt med oss for videreformidling…

 

Vi ønsker Arne lykke til videre !!