FOKO-seminaret 2013, Sundvolden hotell 30. oktober – 1. november

Onsdag 30. oktober

CIMG2604

Hilde Larsen

CIMG2605

Lena Axelsson

FOKO-seminaret 2013 ble trommet i gang av Geir Dahl og Endre Gulbrandsen. Hilde Larsen, leder i FOKO, ønsket velkommen til et tettpakket program, og med en rekordpåmelding av hele 260 personer. Lena Axelson, leder i EPEA – European Prison Education Assossiation, fortalte om arbeidet i organisasjonen, og neste år skal det feires 25 års jubileum for Recommendasjonene. Hun kunne også avsløre at neste EPEA konferanse skal foregå i Belgia i september/oktober 2015. Lena trakk frem at hun var bekymret for utviklingen i blant annet England og andre europeiske land, hvor fengselsopplæringen blir dårligere. I blant annet Hellas hadde de kuttet drastisk ned på antall lærere.

Knut Storberget: ”Forbrytelse, straff og forsoning – Nye perspektiver i strafferetten”.

Knut Storberget delte tanker og perspektiver fra sin bok: ”Det er dine øyne jeg ser”. Bokas utgangspunkt handler om Storbergets syn på strafferettens utilstrekkelighet, da systemet anses som konservativt, med fastlåste politiske og forutsigbare standpunkt. Et paradoks er når en person låses inn i en sektor som i liten grad har forandret seg med samfunnet ellers. Fra boka får vi høre noen sterke historier, der ofrene, ved å møte og konfrontere gjerningsmannen, får oppleve og se noe av gjerningsmannens menneskelighet, og kanskje får svar på hvorfor ugjerningen skjedde.

St. mld. 37 av 2008 skulle føre til strukturelle endringer og et kvalitativt skifte på hvordan man bl. a. møter unge mennesker. Ungdomsstraffen har den forrige regjerning fått i stand, hvilket er en alternativ reaksjon og et eksempel på å bringe inn det personlige. I ordinære straffesaker er det for lite fokus på hva som skal til fremover for å få vedkommendes liv på rett kjøl, og for lite fokus på hvorvidt dommen er bra eller hensiktsmessig for både den domfelte og for ofrene. Andre alternative reaksjoner er eksempelvis hjemmesoning og samfunnsstraff.

Knut Storberget

Knut Storberget

Erfaringsmessing er det vanskelig å få til endring; straffesystemet kan ses på som et upersonlig system, som ikke er basert på å bygge personlige relasjoner. Strafferetten kan sies å være sannhetens hemsko for ofrene; sannheten kommer ikke ofte frem. Systemet fremmer ikke å legge kortene på bordet, men blånekte til det siste. Dette blir en ulempe for offeret, der rettsaken kan oppleves som et overgrep på nytt.

Alternative soningsforhold bidrar i større grad til å legge kortene på bordet. Slik som ungdomsstraffen, som den nye justisministeren for øvrig gledelig vis sier skal videreføres. Her satses det i stor grad på å få til og fullføre utdanning. Tidligere har forslag om alternative soningsforhold blitt dels ansett som naive, som å sy puter under armene. Storberget mener tvert om at det som er naivt, er å fortsette med en fengselsstraff som har vist seg kun å føre til forverring og ingen rehabilitering.

Utfordring i strafferetten i dag: Både det å finne frem faktum, samt i mye større grad oppnå et forsonende element. I boka til Storberget blir nettopp dette vektlagt; at en type forsoning er nødvendig for å komme seg videre. Det er avgjørende å kunne forsone seg med en handling, legge ting bak seg og ikke binde opp livskvaliteten i for stor grad. Det er ikke tilgivelse det her er snakk om, for det ligger lenger frem i en prosess.

Skolesystemet og læreren bringer det personlige og det normale inn i fengslene. Det må politisk satsing til for i større grad å få inn de kreftene som representerer et alternativ i fengslene. (slik som biblioteket f. eks.).

Storberget opplever strafferetten som naiv; og viktige kvalitative tiltak må til for å få til mer personlig fokus, mindre system, og mer forsoning. Storberget avrunder med å si at vi har mye nødvendig nybrottsarbeid foran oss, da mye fortsatt er konservativt i kriminalomsorgen. Likevel ønsker han å fremheve mye bra humanitet i fengselssystemet i dag, og det være takket alle politiske partier.

Som ny politiker i landbruksdepartementet vil han fortsatt brenne for en god kriminalomsorg, og på direkte spørsmål fra salen hadde tanker om hvordan blant annet integrere dyr og få til ansvar for dyr i fengslene, som en god innfallsvinkel til å mobilisere empati, samt erfare gleden av å mestre ansvar.

Skrevet av: Kirsten Sommer

Torgeir Stensrud: Mestringen sitter mellom øra”

CIMG2617

Torgeir Stensrud

Etter Knut Storbergets foredrag var det klart for en ny «kjendis». Den tidligere Finance
Credit direktøren Torgeir Stensrud delte raust med seg fra et liv preget av store høyder og
dype fall. Dette var en mange kilo lettere, men samtidig en mye klokere mann enn den
personen vi husker fra pressedekningen av landets største finansskalndale.
Torgeir fikk en dom på syv år, og han fortalte om den sjokkpregede opplevelsen det var
å plutselig befinne seg på en glattcelle men utsikter til en lang soning.
Han tok klart avstand fra det han refererte til som sitt tidligere «plastikkliv» der egen
berikelse var eneste parameter for personlig suksess.

TANKE-ORD-GJERNING
Torgeir fortalte at han har lært mye om menneskers fall, men også om håp og tro
på en ny framtid. Han mente å ha erfart at når den første panikkens tankekaos etter en tid
kunne omsettes til ord- kanskje ytret høyt til seg selv i isolasjon- så begynte en
møysommelig rehabilitering. Ordene ble til uttalte planer og drømmer,som med støtte fra
gode hjelpere kunne resultere i handling.
Torgeir var raus i omtalen av fengselslærere. Han kunne understreket viktigheten av å bli
møtt som et individ med egenverd, og mente at lærere hadde et fortrinn hos innsatte fordi
de som «importert arbeidskraft» representerer livet utenfor fengselet.

HASSELMODELLEN
Under soningen på Hassel skjedde store forandringer med Torgeir.Et tøft treningsprogram
førte til at kiloene raste av, han følte seg frisk og veltrent og kunne sette seg idrettslige mål
det står stor respekt av.
Torgeir er i dag en mann med mange jern i ilden. Han berømmer små fengsler som legger
tilrette for at det bygges persolige relasjoner (Hasselmodellen). Med sin stiftelse «Veien
tilbake» er han nå velkommen som kursleder i flere åpne fengsler.Han tilbyr opplæring og
nye arenaer for tidligere innsatte. Han lever etter sin teori om at rehabiliterings- og
tilbakeføringsarbeidet ikke er en ni-til-fire jobb. De to flotte sportsgutta han hadde med
seg, kunne bekrefte at Torgeir selv og nettverket de hadde fått gjennom «Veien tilbake»
hadde stor betydning for egen rehabilitering.
De sportslige målene Torgeir presenterte for «Veien tilbake» de kommende år er ikke for
pingler. Fjorårets fjernsynsserie om innsattes sykkeltur fra Oslo til Paris fikk mye
oppmerksomhet. Det er garantert ikke det siste vi ser og hører fra denne flotte gjengen

Skrevet av: Vigdis Fosheim

Torsdag 31. oktober

Thore Langfeldt: Overgriperen i fengslet – hvem er det? Forståelse og behandling av seksuelle overgrep”.

Vi har hatt gleden av å høre verdens (kanskje) eneste sexolog som er blitt utnevnt til ridder. Han har sitt daglige virke på IKST (Institutt for klinisk sexologi og terapi). Thore Langfeldt har jobbet i mange år med TSF-prosjektet: Terapi for sedelighetsproblematikk, som har vart i 25 år og anses for å være unik i Norden. Han delte med oss av sin kunnskap og erfaring, ispedd forklarende og tankevekkende eksempler fra sitt arbeid med seksuelle overgripere.

CIMG2628

Thore Langfeldt

Langfeldt begynte med å spørre om hvorvidt folkets ønske om hevn skal være med på å bestemme den straffen en forbryter skal få. Mediene ser ut til å få mange med seg på denne tanken. Han vendte tilbake til dette temaet litt senere i foredraget, og sa at når mediene uttrykker avsky for seksuelle forbrytelser, så er dette med på å styrke vår forståelse av dem. Dette kommer i veien for at samfunnet kan gjennomføre en god behandling av seksuelle overgripere. Noe som gjør forskning på seksuelle overgripere til en utfordring er at bare 6 – 8 % av mennesker som begår slike forbrytelser dømmes. Det er kun disse som danner grunnlaget for den forskningen som utføres. Det er vanskelig å gå ut fra diagnoser i terapien hos seksuelle overgripere, da de ikke sier noe om mennesket bak overgrepet. Man må heller behandle hver enkelt sak individuelt.

Alle slags mennesker begår seksuelle forbrytelser – både menn og kvinner. Men det er store mørketall mht kvinners seksualovergrep. Noen som sitter i fengsel for seksuelle overgrep har hatt frivillig sex med noen som er under den seksuelle lavalderen. Noen seksuelle overgripere er personer med relasjonsskader, og noen har utviklingshemninger. Langfeldt var opptatt av en gruppe seksuelle overgripere som består av maskuline homofile menn. Disse mennene opplever det som særdeles vanskelig å komme frem med sin legning. Det finnes nesten ingen forskning på denne gruppen. Forskning viser at mange seksuelle overgripere har hatt en usikker tilknytning til sine foreldre/omsorgspersoner. Langfeldt skisserte for oss hva som må til for å skape en trygg og god tilknytning til sine barn, hovedsakelig å være tilstede med dem, å se dem, og å reagere når de søker kontakt.

Det finnes flere behandlingstilbud for seksuelle overgripere, både innenfor fengslene og utenfor. Langfeldt fortale oss noe om terapien som gjennomføres på IKST. Der behandler de klienter med bred spredning – alt fra domfelte til ikke-anmeldte. Terapien baseres bl.a. på mindfulness. Terapeuten forsøker å skape en relasjon til overgriperen ved å prøve å se mennesket bak overgrepet. Terapien er langvarig – den kan ta flere år. Evaluering av prosjektet viser at de overgriperne som fullfører terapien ikke opplever tilbakefall. Altså, terapien virker. Det finnes også forskning som viser at det er et stort tilbakefall blant overgripere som har sonet en dom – noe som tyder på at fengsling ikke virker for dem.

Skrevet av: Karin Dwyer Løken.

Terje Manger: “Kartlegging av norske innsatte i 2012: Utdanning, utdanningsbehov og hinder for utdanning”

Spørreundersøkelse blant norske innsatte i 2012, med ønske om å kartlegge utdanningsbakgrunn, utdanningsønske og motiv. Har det vært endringer? Har opplæring aktivisert flere innsatte? Er det nyttig å ta utdanning i fengsel?

Terje Manger

Terje Manger

Historikk

Dette forskningsprosjektet startet allerede i 2004 og følgende grupper har deltatt:

2004: Alle innsatte i Norge.

2006: Alle innsatte i Norge.

2007: Et utvalg innsatte.

2006/2007: Alle innsatte i nordiske land.

2009: Alle innsatte i Norge (reanalysert i 2012).

2011: Gruppe utenlandske innsatte i nordiske fengsel.

2012: Alle norske innsatte.

Undersøkelsen har sitt utspring i St. meld. nr. 27 (2005), «Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen», som understreker viktigheten av tilstrekkelig kunnskapsbasert opplæring i kriminalomsorgen. Kunnskapsbasert praksis kan sees i sammenheng med erfarings- og forskningsbasert kunnskap, samt den innsattes prioriteringer. Av utdanningstilbudet i norske fengsler (2012) er 2/3 yrkesfaglig tilbud i tråd med en stadig større etterspørsel.

Kartleggingen/analysen viser i hovedtrekk disse tendensene:

  • Flere og flere unge innsatte har fått tilbud om utdanning på utsiden, slik at tendensen viser at andelen innsatte med utdanningsbakgrunn er høyere enn i 2009 (forrige kartlegging). Undersøkelsen viser at en større andel av de under 25 år har videregående skole.
  • Utdanningsønske: 81 % av innsatte ønsker å ta utdanning. Dette tallet er betraktelig høyere enn i 2009 (67 %).  Av innsatte som ønsker å fullføre videregående skole, er det 75 % som ønsker yrkesfaglig utdanning. Analysen viser samtidig at blant de under 25 år, er det færre som har behov for å fullføre videregående opplæring.
  • En større andel innsatte deltar i ulike former for opplæring i 2012 enn i 2009, altså en markant økning av opplæringsbehov.

Motiv for opplæring

Hovedtrekk:

  • Bruke soningstiden til noe fornuftig
  • Bygge kompetanse
  • Få jobb, mestre framtiden

Analysen viser også at opplæringsbehovet er større for aldersgruppen under 25 år. Å delta i opplæring er viktigere for denne gruppen. Utdanningsmotivet for de med lærevansker (lese- og skrivevansker) er å øke selvfølelsen, «få større tro på seg selv». Denne gruppen må ofte «pushes» for å komme i gang. De trenger oppmuntring/oppfordring som motivasjonsfaktor.

Motivasjonskategorier:

  • Endring og mestring av framtiden
  • Sosiale og situasjonspregede grunner (bruke tiden i fengselet til noe nyttig, få tiden til å gå)
  • Sysselsettes med oppgaver du kan få interesse for

Hva påvirker den innsattes motiv for utdanning under soning?

  • Kjønn: Ingen betydning
  • Alder: Gruppen under 25 år er mer motivert for utdanning
  • Dom: Innsatte med lange dommer, tar utdanning i større grad. De som soner under 3 måneder, deltar i mindre grad i opplæring. Samtidig ser man en økning, fra 2009 til 2012, hvor de med korte dommer/soningstid deltar i opplæring.
  • Lærevansker: Større tendens til å delta i opplæring. Årsak: Får en ny sjanse, og sammen- ligner seg ofte med andre i samme situasjon. Økningen er derimot større blant de som er under 25 år.

Årsaker til å velge bort/ikke ta utdanning:

  • Soningslengde (utdanning passer ikke med soningstiden)
  • Opplæringstilbudet finnes ikke (passer ikke)
  • Manglende informasjon om opplæring
  • Foretrekker å jobbe
  • Venter på plass

Elevene sin vurdering av opplæringen (2012):

  • De fleste er stort sett fornøyde
  • De som tar høyere utdanning er mer tilfredse nå enn i 2009
  • De som tar grunnskoleutdanning er mindre fornøyd

Hva påvirker elevenes læring?

Her er læreren viktig – positiv relasjon elev-lærer gir høyere læringsresultat. Trivsel er avgjørende for utvikling og læring. En god lærer som kan styre klassen, gi individuell opplæring og klart definere læringsmål. En lærer som gir tydelig informasjon i form av ros og konstruktive tilbakemeldinger, oppmuntrer eleven til videre progresjon. Stille krav ut ifra elevens nivå, og gi konkrete framover meldinger knyttet til oppnåelse av neste delmål.

Hvilken effekt har opplæringen innenfor kriminalomsorgen?

Nytter opplæringen? Statistikk fra USA viser:

  • Opplæring i fengsel reduserer tilbakefall med 13 %.
  • De som tar utdanning har 13 % større sjanse for å få jobb etter soning enn de som ikke tar utdanning.
  • Ved yrkesfaglig opplæring øker sjansen for å få jobb etter soning til 28 %.

Hvorfor er opplæring/utdanning i fengsel så viktig?

  • Økt utdanning gir mestringsfølelse – viktig faktor for læring og trivsel.
  • Øker sjansen for jobb etter soning.
  • Reduserer risikoen for ny kriminalitet.

3 rapporter foreligger i uke 46, med tallmateriale som analyserer effekten av undervisningen i norske fengsler. En nordisk undersøkelse er også ønsket, men denne er foreløpig ikke gjennomført da dette er et meget omfattende og kostbart prosjekt.

Avslutningsvis ble det presisert hvor viktig det er med et godt samarbeid mellom skole og arbeidsdrift. Her er det et stort potensiale med tanke på å skape lærlingeplasser (arbeidsdrift som godkjent lærling bedrift). Man ønsker å få til et fruktbart samarbeid, på bakgrunn av at man ser at yrkesfaglig studieretning har best effekt. Derfor er det også blitt satset mer på denne studieretningen, da man ser økt mulighet for jobb etter soning.

Skrevet av: Tove Synøve Pedersen

Parallellsesjoner

Årets parallellsesjoner ble gjennomført i to runder etter lunsj, og fordelte seg på følgende emner:

1. Hva kjennetegner personer med Aspergers syndrom og hvordan er det lurt å tenke i samhandling med dem? Ellen Ekevik fra SPISS.

2. Fengsel og opplæring for utenlandske innsatte, Roy Høgberget, avd. leder Skarnes vgs – Kongsvinger fengsel.

3. TAFU prosjektslutt – veien videre mot etablering og utvidelser. Prosjektleder TAFU Rogaland, Aksel Onarheim og Fylkesmannen i Hordaland, Paal Chr Breivik

4. Voldtektsmenn er ikke “skikkelige fanger”: avstandsmarkering som narrativ selvposisjonering. Thomas Ugelvik, Postdoktor – Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UIO

5. Sinnemestring Brøset, Thor Arne Bell, programmedarbeider, Ringerike fengsel

6. Lærcentrum i Sverige; Lena Axelsson, Klientutbildningsansvarig, Kriminalvården

7. Fra lange til grønne fingre, Linn Mathisen, koordinator og lærer ved Utsikten oppfølgingsklasse – Færder vgs.

8. Konsekvenspedagogikk – det handler om sosial læring. Stein Gjesteby, sektorleder ved Trosterudberget – Halden vgs.

9. Bibliotek som spydspiss inn i fengslene i Georgia, åpner for undervisning. Liv Stensby, Deichmanske bibliotek.

CIMG2636

Parallellsesjon 2

CIMG2635

Parallellsesjon 6

Mia Törnblom: “Selvfølelse”.

Mia Törnblom

Mia Törnblom

Som en avslutning på dag to entret Mia Törnblom scenen som en mennesklig vitaminbombe til slitne konferansedeltakere. Denne damen bød på seg selv i fullt monn i halvannen time, og undertegnede opplevde ikke et sekund dødtid i løpet av foredraget. Mia balanserte mellom humor og alvor om temaet “Selvfølelse”. Salen måtte aktivt medvirke, med blant annet å massere sidemannens skuldre og si positive ting til en kollega – alt for å styrke selvfølelsen.

Med bakgrunn som tidligere rusmisbruker, fortale Mia om en trygg oppvekst og nærværende familie. Hun påpekte at det finnes mange grunner til at man starter med rus, og at en vanskelig barndom bare  kan være en av mange. Hennes rusmisbruk hadde startet med slankepiller. Veien tilbake til en rusfri tilværelse hadde vært lang og vanskelig, men hun hadde funnet konkrete oppgaver for å styrke selvfølelsen, og dermed fristelsen for å gå tilbake til rusen.

Mia gjorde uslettelig inntrykk på alle konferansedeltakerne, og i løpet av kvelden ble det ofte gjentatt uttrykk fra Mia, som for eksempel: “Disse” og “Asse”. Spør gjerne en kollega som var på foredraget hva disse uttrykkene betyr!

 Skrevet av: Janne S. Offerdal

Årsmøte i FOKO

Årsmøtet ble som vanlig ledet avFOKO’s nestleder Tore Kjemperud med myndighet og besluttsomhet i.l.a. 12 minutter helt i henhold til programmet. Geir Dahl og Knut Bjørn Strømmen stilte ikke til gjenvalg, og 2 nye styremedlemmer ble valgt. Roy Høgberget – Skarnes vgs. og Lise Olafsen Løndal – Jessheim vgs.

CIMG2645

FOKO-styret

 

Fredag 1. november

IMG_2510

Espen og Jose

Etter en innholdsrik og flott torsdag som ble avsluttet med FOKO’s tradisjonsrike fesmiddag, startet fredagen med musikk fra Sør-Amerika. Espen og Jose fremførte flott tangomusikk, slik at slitne seminardeltakere fikk en behagelig oppvåkning og start på seminarets siste dag.

 Sven Lystad: “Nærhet og distanse”

Sven Lystad er høgskolelektor ved KRUS. Foredraget hans tar for seg temaer knyttet til nærhet og distanse, som er en viktig del av faget «Etikk og profesjonalitet».

Begrepet nærhet går ut på å investere tid, lytte og være tilstede. Det forutsetter to likeverdige parter som har tillit til hverandre. Distanse innebærer avstand. Ofte er det nødvendig med distanse for å ta riktige avgjørelser. For å bli gode betjenter blir studentene ved KRUS utfordret på ulike problemstillinger knyttet til dette.

Hvordan finner man en god balansegang mellom å være vokter og hjelper? Hvordan kommuniseres vokterrollen og hjelperollen? Hva er autonomiprinsippet og paternalisme? Hvor mye skal man gi av seg selv? Hvordan kan man være personlig uten å bli privat? Når kan nærheten bli misforstått? Hvordan fungerer rolleavklaring? 

Sven Lystad

Sven Lystad

Lystad belyser disse vanskelige spørsmålene, og kommer også med en del eksempler. Han peker på at våre personlige erfaringer er en viktig del av yrkeskompetansen vår. Gode relasjoner er en forutsetning for å kunne oppnå endring hos den innsatte. For å håndtere arbeidshverdagen i fengsel på en god måte er det viktig med trygg og åpen kollegakommunikasjon. Vi må kunne snakke fortrolig med hverandre om nærhet og distanse.

Til slutt åpnes det for innspill og spørsmål fra salen. Da blir blant annet kriminalomsorgens menneskesyn diskutert. Det blir også avklart litt mer om hva som inngår i undervisningen ved KRUS.

Skrevet av: Mari Andreassen

Odd-Cato Kristiansen: “Om verdighet”

Odd-Cato Kristiansen begynte med å fortelle om rabbineren som blir spurt av sine elever om når det blir dag. Han svarer at det blir dag når det er lyst nok til at vi kan gjenkjenne våre medmennesker som våre brødre og søstre. Dette bør ligge til grunn for Kriminalomsorgens oppgave mht rehabilitering.

Innsatte ses ofte bare som kriminelle om blir evaluert kun etter den handlingen som har ført dem til fengslet. De mister sin menneskelighet i denne rollen de blir tilskrevet, og en positiv utvikling blir vanskelig. De blir stigmatisert. Denne stigmatiseringen blir en merkelapp som skiller dem fra ”de andre” – de som samfunnet bestemmer er ”det normale”. Dette fører til at de innsatte blir isolert og isolerer seg.

Om kjærlighet

Kristiansen sier at drivkraften i det å endre seg er at noen tror på en. Vi har lett for å glemme at mennesker som sitter i fengsel er mennesker i en dyp krise. De trenger kjærlighet: en bekreftelse på at de er til.  Kjærligheten i seg selv er ikke en følelse, men en relasjon som gir anledning til følelse. Kjærligheten er en prosess: det å se, å høre og å reagere. Når vi viser et menneske kjærlighet, så ser vi og behandler ham/henne med respekt – uansett hva de har gjort.

Cato-prest

Cato-prest

Om menneskeverd

Vi blir ofte identifisert ved våre handlinger. Men vi må skille mellom det et menneske er og det mennesket gjør. Menneskets liv består av både ”suksess og misere” – men dette kan ikke definere oss. Det vi gjør kan erstattes. Det vi er kan ikke erstattes. Vårt egenverd er ”medbrakt” – det har alle mennesker tilfelles.

Men dette betyr ikke at våre handlinger og forsømmelser er likegyldige. Vi er ansvarlige for det vi sier og gjør fordi det har konsekvenser for andre mennesker – som også har sin egenverd.

Kristiansen vender tilbake til lyset når han sier at det brenner et lys i ethvert menneske. Vår oppgave i fengslet – og vår edleste oppgave som mennesker – er å la dette lyset skinne på våre medmennesker

Skrevet av: Karin Dwyer Løken

Avslutning

Seminaret ble avsluttet og oppsummert av FOKO-leder Hilde Larsen. Hun takket deltakerne for oppmøtet og for aktiv deltakelse, og oppfordret alle til å si sin mening i evalueringen av seminaret som legges ut på FOKO’s hjemmeside.

HUSK!! Neste års seminar går av stabelen på samme sted 22. – 24. oktober 2014.