Fortløpende referat fra FOKO-seminaret. Artikkelen oppdateres….

Etter et feiende kulturelt innslag fra Geir Dahl fra Hønefoss vgs avd Ringerike fengsel (med medhjelpere), åpnet leder Hilde L. Larsen årets FOKO-seminar.

imageimage

 

 

 

 

 

«Murer og moral», Terje-Emil Fredwall, forfatter/UIA

Først ut på årets konferanse var Terje-Emil Fredwall, forfatteren av boken Murer og Moral. Han har i sin doktoravhandling tatt for seg rollen som fengselsbetjent gjennom blant annet dybdeintervjuer med fengselsbetjenter i ulike norske fengsler.  I sitt foredrag la han stor vekt på den «komplekse vev av omstendigheter» som gjør at enkelte ender som kriminelle. Han la frem for forsamlingen fem idealer for betjenter; den veiledende, den transformerende, den medvandrende, den oppdragende og den ordensvoktende. Disse har noe ulik vinkling på hva som er betjentens oppgave. Ord som barmhjertighet, mildhet og interesse var gjengangere i onsdagens foredrag selv om han fremhevet viktigheten av å dømme det som er galt og ikke frita noen for ansvaret for sine handlinger.

Det var ikke vanskelig å trekke linjer fra Fredwall sine tanker om fengselsbetjentenes rolle til vår rolle som lærere. Vi må også forholde oss til de innsattes «urørlighetssoner» og deres bakgrunnshistorier. Fredwall mente også at lærdom og kulturopplevelser har en sterk egenverdi selv når de ikke fører til at en dømt endrer sin adferd når han kommer ut. Han rundet derfor av med et spørsmål til oss lærere; er ikke det å delta i skole og kulturtilbud noe mer enn bare samfunnets måte å hindre tilbakefall?

 

image“Det nye Norge”
Forfatter Amal Aden holdt innlegget “Det nye Norge” på årets FOKO-seminar. Hun kom til Norge i 1996 etter å ha vært gatebarn i Somalia. Aden startet sitt foredrag med å fortelle om sine første leveår i Somalia. Hennes første jobb var å sjekke lommene til døde mennesker. Da var hun 7 år. Som trettenåring kom hun til Norge og barnevernet plasserte henne i en leilighet i Oslo alene. Etter ett år ble hun kjent med en Somalisk gutt. Leiligheten ble raskt fylt med andre Somaliere og hun havnet som gatebarn i Oslo. Etterhvert begynte hun å gå på biblioteket for å få ro og bestemte seg for å lære seg å lese. Livet snudde når hun ble “sett” av de som jobbet på biblioteket.
I dag er hun forfatter og menneskerettighetsaktivist. Aden har mange tanker om hvorfor mange med hennes bakgrunn havner i fengsel og hvordan vi kan forhindre dette. Hun belyste et alvorlig tema med et friskt og humørfylt foredrag.

Ref: Roy Høgberget

 

 

“Radikalisering i fengsel”

David Hansen fra KRUS, ga en engasjert og grunnleggende innføring i begrepet radikalisering og islamsk radikalisering. Ved hjelp av konkrete eksempler og historiske tilbakeblikk ga han forsamlingen et innblikk i elementer knyttet til radikalisering, satte blant annet spørsmålstegn mellom forholdet omkring ytre tegn på radikalisering og grunnleggende teologisk forankring.

Hva da med radikalisering i kriminalomsorgen? Vi trenger kunnskap, vi trenger kvalifikasjoner, vi ser i dag en uttalt kunnskapsmangel. Vi trenger også å ha en åpen drøfting av hva, hvem og hvordan. Kriminalomsorgen kan for eksempel ta i bruk coaching, veiledning, opplæring og ulike typer ad hoc støtte. Kanskje vil skal tenke mer utradisjonelt. Kanskje vi i større grad skal dra nytte av den kunnskapen tidligere radikale kan bidra med i arbeidet?

 

«Arbeidet rundt innsatte med psykiske problemer.»

Psykiater og seniorrådgiver ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, Randi Rosenqvist, la frem resultater fra C. Cramers epidemiologiske undersøkelse (2014) av psykiske problemer blant domfelte i norske fengsler. Denne undersøkelsen viser at det er vesentlig mer og annen sykelighet blant de domfelte i fengsler enn i resten av befolkningen, alle grader av personlighetsforstyrrelser er større og flere hos innsatte enn i befolkningen ellers. Hun trakk frem blant annet misbruk, risikofaktorer for suicidalitet, depresjon, angst og ADHD.

Rosenqvist stilte både spørsmål og reflekterte høyt rundt dilemmaet ressursbruk; er det de sykeste eller de mest behandlingsbare som blir prioritert? Dette trakk hun også over til skolen; i hvilken grad klarer skolen å fange opp de dårligst fungerende og er det disse vi prioriterer å gi skoleplass eller satser vi på å gi innsatte en fagutdanning?

10411006_10153141947921120_6422716010106075394_n[1]

Rosenqvist hadde et oppmerksomt publikum gjennom sitt foredrag hvor hun også la vekt på personlighetsforstyrrelser, at dette er definert som statistiske avvik fra de vanlige personlighetstrekk i kulturen og at selve diagnosene er mindre viktig, mens det vesentlige her er å kjenne igjen trekkene.

Ved å eksemplifisere med konkrete og egenerfarte hendelser nådde hun svært godt frem til en lydhør forsamling både når hun snakket om manipulasjon og hvordan møte innsatte som har angst og depresjon.

Ref. Anne Kari Evensen