I FOKOs vedtekter står det bl a at formålet med FOKOs arbeid i hovedsak er:

• Å fremme opplæring innenfor kriminalomsorgen i samsvar med rekommandasjon nr. R(89)12, vedtatt av Europarådets ministerkomité 13.10.1989.
• Å bidra til økt profesjonalitet hos dem som er involvert i opplæring innenfor kriminalomsorgen.
• Å samarbeide med beslektede organisasjoner.
• Å støtte forskning og utviklingsarbeid knyttet til opplæring innenfor kriminalomsorgen.

Stipend kan altså deles ut til medlemmer og/ eller avdelinger som ønsker å bidra spesielt i dette arbeidet. Kriterier for tildeling av stipend er:

• Man må være medlem i FOKO (dvs ha betalt medlemskontigent).
• Sammen med søknaden må det legges ved en plan og målsetting for tiltaket.
• Det må legges frem et budsjett for tiltaket
• Det må lages en rapport etter gjennomføringen som vil bli publisert på FOKOs nettside.

Søknadsfrist: 20. august

Søknaden sendes til: FOKO v/ Hilde Linda Larsen, skolen ved Søndre Vestfold fengsel, Berg avdeling, Søndre Berg 30, 3125 Tønsberg. Evt på e-post: Da går du inn på fanen «FOKO- styret», og klikker på «send e-post» under bildet av FOKO- leder Hilde.

En del av FOKO- stipendet for 2012 gikk til koordinator Linn Mathisen i Oppfølgingsklassen ved Færder vgs. Linn var faktisk eneste søker i 2012, og ble innvilget omsøkt sum på 12 900 kr. Hun jobber med et samarbeidsprosjekt mellom Oppfølgingsklassen og Fremtiden i våre hender, der noe av arbeidet handler om erfaringsutveksling mellom deltagerne i Oppfølgingsklassen og innsatte ved et fengsel i Malawi. Prosjektet tas i år videre inn mot de samarbeidende fengslene til fengselsundervisningen ved Færder vgs; Sem fengsel og Søndre Vestfold fengsel, Berg avdeling

Et av kriteriene for å motta FOKO- stipend er at man lager en rapport om tiltaket, som kan brukes til et oppslag på nettsiden vår. Vi vil også få muligheten til å høre mer om dette prosjektet til høsten, da Linn holder en av de parallelle sesjonene ved FOKO- seminaret på Sundvolden. Her er tekst og bilder vi har fått av Linn Mathisen:

Innsatte i gang med planteprosjekt

«Fra lange til grønne fingre»
Et kjøkkenhageprosjekt på tvers av landegrenser

Oppfølgingsklassen ved Færder vgs, også kalt Utsikten, har siden siden 2008 hatt kontakt med Chichiri prison, et fengsel sør i Malawi. Kontakten har vært opprettholdt gjennom Janet Kasambala. Hun er styreleder i Future in our hands (FOIH), Malawi som jobber aktivt med bistand til undervisningen i fengselet og dyrking av mat til innsatte. Janet har ved to anledninger vært i Norge og holdt foredrag om arbeidet de gjør i fengselet både på Sem fengsel, Berg fengsel og Utsikten. I 2012 meldte Utsikten seg på et kjøkkenhageprosjekt kalt ”1000 økologiske hager”, og opprettet en kjøkkenhage på huset. I den forbindelse ble det også opprettet kontakt med Future in our hands søsterlag, Framtiden i våre hender, Tønsberg. De har holdt kurs i økologisk dyrking og foredrag på avdelingen. I februar i år dro Linn Mathisen, koordinator for Utsikten og Kristin Ringstad, styreleder for Framtiden i våre hender, Tønsberg på en tre ukers prosjektreise til Malawi, og Chichiri prison. Reisen ble støttet økonomisk i form av FOKO- stipendet.

Chichiri prison

Chichiri prison er et høysikkerhetsfengsel . Det ligger i Blantyre, sør i Malawi. Det er et statlig fengsel med en kvinnelig fengselsleder. Fengselet er bygget for 800, men det er ved vårt besøk 1739 mannlige, og 42 kvinnelige innsatte. Tre av disse har sitt barn med seg. De har domslengder fra 6 – 14.

Det er adskilte avdelinger for kvinner og menn. På skoleavdelingen for menn jobber det 33 lærere, alle innsatte. På avdelingen for kvinner jobber 2 lærere som også er innsatte. I tillegg kommer det noen ganger i uka frivillige fra utsiden som underviser.

Det er for tiden 250 elever som er tilknyttet skole. Undervisning er fra grunnskole til videregående opplæring. Det blir gjennomført eksamen på alle nivåer. Dette dekkes av fengselet. Det er mellom 50 og 60 elever som er tilknyttet mekanisk verksted og 26 i tømrerfag. De testes på utsiden og kan oppnå fagbrev på denne måten. Det er 10 elever tilknyttet keramikklassen.

Skoleavdelingen i Chichiri

Skoleavdelingen for menn: Rektor har vært innsatt siden 2011, og fungerer også som en rådgiver. De har lærermøter mandager og fredager fra kl.7-8 sammen med koordinator. De har undervisning fra kl.8-15 med pauser.  Kun to av de 33 lærerne er utdannet til dette. De følger nasjonale lærerplaner.

De har ikke lærebøker, men skriver på tavla og elevene kopierer. De prøver å få kontakt med nærliggende skoler for oppdateringer og skolebøker. Alt læremateriell kommer fra NGOs. Rektor, som var lærer på utsiden følger opp lærerne uten erfaring. Det finnes kun ett klasserom. Det holdes av til siste år på vgs. Innsatte bruker ellers alle ledige plasser til undervisning.

Skoleavdelingen for kvinner: Det er 42 kvinnelige innsatte. 20 av disse er tilknyttet skolen. Det er to innsatte som fungerer som lærere. De underviser fra grunnskole til videregående nivå. De har selv ikke fullført videregående. Skolen begynner kl.9 og varer til kl.15 med avbrytelse av lunsjen, og innlagte pauser. Noe er strukturert tavleundervisningen. Men det jobbes også mye i små grupper. Det er ett rom hvor alt foregår. Fag, håndarbeid, spising, og andre praktiske aktiviteter som skal
gjennomføres. FOIH har undervisning med de innsatte 1 til 2 ganger i uka, og veileder også lærerne i sitt arbeid.

FOKO- stipend 2013
Vi minner også om at søknadsfrist for FOKO- stipend i 2013 er 15. juni, og det kommer et eget oppslag om dette på nettsiden i neste uke.

Dugnadsgjengen etter arbeidsinnsats

Regionsdirektør mr. Little Mtengango

Onsdag 17. april

Informasjon fra Fylkesmannen i Hordaland (FMHO)
Seniorrådgjevar Paal Chr Breivik fra FMHO ønsket velkommen, og innledet sammen med seniorrådgjevar Siren Økland Vardøy med aktuell informasjon fra FMHO. Paal fortalte bl a om Torfinn Langelids arbeid med fengselsundervisningens historie, og penset inn på perioden etter 1969 og importmodellens inntog i Norge. Han skisserte også noen områder der vi trenger å avklare avtalen mellom stat og fylke, bl a avtalene mellom fylkeskommunene og FMHO fra 1988, og ifht IKT- serving i fengselsundervisningen.

Seniorrådgjvarane ønsket velkommen. F.v Gøril V Nøkleby, Siren Ø Vardøy og Paal C Breivik

Vi fikk også tilbakemeldinger vedr rapporteringen fra 2012, og noen tolkninger ut fra denne. Foko.no observerte også mye summing i salen etter at det ble vist en oversikt over budsjettildelinger for de ulike fylkene sammen med et snittall for hvor mye penger som blir brukt pr innsatt i fylkene ut fra elevplasser i fylkene.

Som nevnt i tidligere artikkel på foko.no så er det nå nedfelt en arbeidsgruppe som skal ha en gjennomgang av eksisterende tildelingskriterier i fengselsundervisninga, og dette arbeidet imøteses med spenning far mange hold…

Funn fra kartlegging av innsatte sin utdanningsbakgrunn v/ Ole Johan Eikeland fra Eikeland forskning og undervisning

Flere av oss husker nok undersøkelsen som ble gjennomført i alle fengsler i høst, der man først og fremst ville kartlegge utdanningsbakgrunnen til norske innsatte. Lignende undersøkelser er gjort tidligere av bl a Eikeland selv (2006, 2009 0g 2012), og han sammenlignet flere ganger fra disse

Noen sentrale tall fra undersøkelsen: Prosentandelen av innsatte uten fullført hverken grunnskole eller vgo er stabil på ca 7-8 % Vi ser en økning av innsatte med fullført videregående opplæring der tallet nå er ca 34 %, sammenlignet med ca 25 % fra tidligere. 53,6 av alle innsatte følger opplæring i norske fengsler i dag. Et negativt tall ser vi i at 15,9 % melder om at de ikke får tilstrekkelig informasjon om opplæring i fengselet…

Ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel, v/ fungerende leder Jorunn Foss, rådgiver ved Åsane vgs Ida Jorem og avd leder Yngve Sandven

Her fikk vi en presentasjon av den nyetablerte ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel, som er skrevet om tidligere i foko.no., og erfaringene så langt.

Fung leder Jorunn Foss (t.v.) og rådgiver Ida Jorem

Prosjektet startet allerede i 2009, men arrangeres fremdeles i midlertidige lokaler v/ Bergen fengsel. Nye lokaler skal stå ferdige i 2014.

Målgruppen i dette tiltaket er innsatte mellom 15 og 18 år, og i dette ungdom med meget høy frekvens av kriminalitet før innsettelse. Det er 18 ansatte i tiltaket fordelt på 3 team. Så langt arrangeres dette for 4 ungdommer om gangen fordelt på 2 lukkede plasser og 2 åpne. I dag er 3 av 4 innsatte av minoritetsspråklig opprinnelse. De har hatt 31 innsatte fra hele landet siden oppstarten.

Ida Jorem fortalte litt om opplæringsdelen i tiltaket. De har undervisning ca 2 timer pr dag, noen ganger 4 timer. De vektlegger kartleggingsarbeid i norsk, matte og engelsk ved oppstart. Mange av de innsatte har avbrutte opplæringsløp fra tidligere, og bærer preg av mye skoleskifter i barndommen fordi de ofte har vært barnevernplasserte i ulike institusjoner.

De informerte også om tett jobbing med tverretatlige team, og samarbeid med BUF- etat. De oppfordrer også alle avdelinger som har så unge innsatte til å ta kontakt.

Orientering om funksjonstillegg v/ rektor Martin Risøy, Åsane vgs

Rektor Åsane vgs, Martin Risøy, utførte i vinter en rask runde med kartlegging av hvilken praksis de ulike skolene som har ifht kontaktlærerordning som funksjonstillegg. Majoriteten av avdelinger for fengselsundervisning har ikke kontaktlærertillegg.

Vi hadde en diskusjon litt frem og tilbake rundt hvordan en endring på disse spørsmålene kan gjennomføres. Noen etterlyste at FMHO kan utøve påtrykk iffor å finne en felles praksis. Vi hørte også innspill om at dette er de enkelte skoleeiernes egne valg, og at dette ligger utenfor det FMHO skal jobbe med.

En viktig detalj innenfor dette området er at det ikke er pålagt med kontaktlærerfunksjon når det gjelder voksenrettighetselever.

Samarbeid på regionsnivå v/ Liv Henly region øst, Marit Fauske fra Oppland fylkeskommune og Gerd Nanti Vika Helle fra Valdres vgs.

Her fikk vi et godt eksempel på at samarbeid mellom region, fylkeskommune og avdelingene kan fungere bra, og vi fikk etter tur høre om samarbeidsarenaer og modeller fra region øst, Oppland fylkeskommune og fra det lille idylliske fengselet på Slidreøya i Valdres.

Se PPer på nettsiden til FMHOfor nærmere detaljer…

Samarbeid på lokalt nivå v/ May- Britt Johansen

Her hørte vi en tilsvarende historie om tverretatlig samarbeid på lokalt nivå ved Sarpsborg fengsel. Dette lille fengselet har gått en vei fra stor distanse mellom fengsel og skole, til at skolen nå deler kontor med fengselsledelsen og samarbeider tett om det meste.

PP også fra dette finner du på siden til FMHO…

Torsdag 18. april

Funn fra nordisk undersøkelse av utenlandske innsatte v/ Gøril Vikøren Nøkleby

Gøril startet dagen med å gjennomgå funn fra den nordiske undersøkelsen av utenlandske innsatte som ble gjennomført i 2012. Foko.no har omtalt denne undersøkelsen i tidligere artikkel, og du kan lese dette på denne linken: http://www.foko.no/2012/09/nordisk-seminar-for-fengselsundervisning-i-gang/ (roll ned til tekst om den nordiske undersøkelsen som ble presentert under tittelen «A qualitative study on educational background, wishes and needs among groups of foreign prisoners in Nordic prisons», v/ Karianne Westrheim, PhD ved Universitetet i Bergen)

Opplæringstilbudet ved Kongsvinger fengsel v/ avdelingsleder Roy Høgberget

Som de fleste kjenner til så er Kongsvinger fengsel, avd Vardåsen, omgjort til et fengsel for utenlandske innsatte, og avd leder Roy Høgberget orienterte litt om denne omstillingen.

Avd leder Skarnes vgs, avd Kongsvinger fengsel, Roy Høgberget

Roy fortalte om dagene i oktober 2012, der regjeringen gjennom statsbudsjettet offentliggjorde at fengselet han jobber ved skulle bli fengsel for utenlandske innsatte. Vi fikk også her høre om et godt stykke arbeid tverretatlig samarbeid for å forberede denne omstillingen, og som faktisk har ført til at samarbeidet og bevisstheten rundt det faglige arbeidet har fått et løft i etterkant.

Fengselet startet sitt «nye liv» 10. desember 2012, og de har pr i dag 91 % utenlandske innsatte. Etter hvert vil de være oppe i 100 %. Over halvparten av innsattgruppa følger noe opplæring på skolen, dvs rundt 50 elever, og skoleavdelingen har 7-8 ansatte fordelt på 12-13 lærere.

Etter mye vurdering har skoleavdelingen falt ned på å tilby elevene byggfagskurs, engelskkurs, datakurs, kunstkurs, «social studies and ethics», – samt noen av de ordinære vgo- fagene for de som trenger å avslutte påbegynt opplæring. De følger også opp innsatte som selvstuderer på høyskolenivå. Roy fortalte også litt om hvordan de bygger opp de ulike fagene, og litt om hvilke planer de har videre.

«All denne innesperringa – hjalp den? En kriminalhistorisk opprydding v/ Ståle Olsen, tidligere underdirektør i kriminalomsorgen

Ståle Olsen har lang fartstid i kriminalomsorgen, og holdt et engasjerende foredrag med historisk sus der vi fikk et interessant innblikk på soningskulturene i Norge fra løsgjengerloven på 1800- tallet og frem til i dag.

Vi fikk høre om Opstad tvangsarbeidshus og Eilert Sundt, og den massive debatten som pågikk i denne tiden. Olsen har jo selv mange av sine yrkesaktive år ved anstalten som i dag heter Åna fengsel.

Tidligere underdirektør i kriminalomsorgen, Ståle Olsen

Olsen pekte også på to store overganger i norsk kriminalomsorg, med det meget omdiskuterte Botsfengselets inntog i 1951, der Philadelfiamodellen ble innført. Og om lovverket vedr unge lovbrytere som førte til at den tidligere «arbeidsskolen» på Berg i Tønsberg ble til Berg ungdomsfengsel i 1965.

«Hjalp dette?», spør Olsen, og svarte selv med å vise til tilbakefallsprosenten i disse tiltakene på over 90 %, samt at tvangsarbeid ble avskaffet ved lov i Norge i 1970.

Olsen dvelte også over dagens situasjon, og forfektet at debatten om norsk kriminalomsorg nærmest er død. «Debatten i dag handler jo kun om flislagte bad og flatskjerm», sier Olsen, -og legger til at fokuset det siste året også har vært fokus på en innsatt  og hans behov på isolert avdeling ved Ila fengsel.

Ståle Olsen er glad for at det dukker opp alternative soningsformer, men rister samtidig på hodet av at det kun bygges lukkede fengsler. «En tredje del av norske soningsplasser er åpne plasser, og to tredje deler er lukkede. Det burde være motsatt», sier Olsen, og legger til at det er så mye lettere å lage et godt innhold frem mot løslatelse i åpne fengsler sammenlignet med lukkede.

Avslutningsvis understreker Olsen budskapet om at vi i Norge faktisk må gjøre noe riktig. Vi har av de laveste recidiv- tallene i Europa, og får mye oppmerksomhet fra andre land pga dette. Olsen legger til at han mener opplæringen i norske fengsler har mye av æren for dette.

Hva må til for å forbedre og utvikle opplæring innen kriminalomsorgen? v/ forsker Lise Øen Jones fra Universitet i Bergen

Helt til slutt hørte vi et interessant foredrag fra forsker Lise Øen Jones fra Universitetet i Bergen, der hun først tok utgangspunkt i sine egne forskningsresultater ifht lese- og skrivevansker blant innsatte i norske fengsler.

Jones gjorde innledningsvis rede for bakgrunnen for fengselsprosjektene i de nordiske landene, og om de ulike styringsdokumentene som gjelder for opplæring inne kriminalomsorgen. Vi fikk også innspill på hva internasjonal forskning sier om lese- og skrivenivåer blant innsatte. Her hører vi bl a at man regner at 50 – 70 % av alle innsatte har lese- og skrivevansker i en eller annen grad (Svensson, 2003). Dette kan tolkes som erfaringsbaserte vansker (f eks manglende skolegang), og ikke nødvendigvis spesifikke lærevansker.

Jones snakket om de innsattes mestringsforventninger i dette, og hvordan dette kan påvirke innlæringen. Jmfr «troen på egne evner til å organisere og utføre handlinger for å nå sine mål (Bandura, 1997).

Til slutt tok Jones opp temaer ifht hva som kan være endringsutfordringer for sektoren opplæring innen kriminalomsorgen slik hun ser det, og delte dette opp i tre hovednivå: Politisk nivå – skoleeiernivå – praksisfeltet (avdelingene). Hun understrekte her betydningen av at man på lærernivået må oppfatte at et endringstema er viktig for å nå endring.

I dette stilte Jones flere interessante og grunnleggende spørsmål. Ifht f eks importmodellen mener hun at man bør spørre seg på politisk nivå om importmodellen faktisk virker etter intensjonen.  Skoleeier kan spørre seg om vi bør evaluere modellen. Så kan man spørre seg om lærerne har en profesjonell identitet (inn mot kr omsorgen) eller en fagidentitet. Videre tok hun for seg eksistensielle spørsmål vedr læreplanarbeid; Hvordan operasjonaliserer vi de fem grunnleggende ferdighetene i opplæringen? Er lese- og skrivetrening integrert i alle fag?

Ifht kompetanse; Har lærerne tilstrekkelig kompetanse til å møte de innsattes behov? Legger skoleeier til rette for evaluering av dette, og ikke minst; Legger lærerne fokus på mestringsforventninger? Tilbys lese- og skrivekurs? osv…

Jones viste også en oversikt over SWOT- modellen med nøkkelfeltene «styrke, muligheter, svakheter og trusler» i arbeidet med å finne gode og effektive modeller for kartleggingsprosedyrer. For mer detaljer kan du finne PPene til Jones på nettsiden til FMHO.

Neste års samling for skoleeiere og skoleledere

Så ble det offentliggjort en aldri så liten overraskelse før samlingen ble avsluttet. I forbindelse med at Fagerlia vgs i Ålesund feirer 150 år til neste år, så legges samlingen til denne byen omtrent til samme tid i 2014.

Vær oppmerksom på datoene når disse kommer, og planlegg turen til Ålesund.

Seniorrådgjevar Paal Chr Breivik avrundet samlingen.

P3 har fulgt opp denne debatten på en god måte med både radioprogram som følger en innsatt ved ungdomsenheten i Bergen, samt flere artikler med fagpersoner fra flere etater. Dette kan være interessant lesing, og du kan følge debatten her: http://p3.no/dokumentar/en-samfunnsfiende/

Forsidebildet i denne artikkelen er hentet fra P3…

Endringen går ut på at voksenelever nå fritas fra opplæring i kroppsøving. Vi siterer rett fra rundskrivet: «Voksne i videregående opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A fritas fra hele faget. …. Det er ikke nødvendig å fatte et enkeltvedtak om dette. …. Paragraf 4-16 om fritak fra vurdering med karakter er etter denne endringen overflødig og er opphevet. Når voksne er fritatt fra opplæringen i faget kroppsøving, omfatter dette også vurdering.»

Vi vet at mange skoleavdelinger av ulike årsaker har strevet med nettopp kroppsøving når det kommer til gjennomføringen av opplæringsløpet, og mange har tydd til privatistoppmeldinger for at elevene skal få vurdering i også dette faget. Andre har rett og slett ikke klart å følge opp faget i det hele tatt, og de innsatte har vært tvunget til å utsette dette til seinere i soninga evt etter løslatelse. Slik sett er dette en endring som gjør skoleoppfølgingen lettere.

På den andre siden vet vi at kroppsøvingsfaget for mange innsatte er et av de viktigste fagene, og redaksjonen i foko.no håper skoleavdelingene rundt om i norske fengsler likevel holder timer i kroppsøving også etter denne endringen, så sant det lar seg gjøre. Fysisk aktivitet for de innsatte er svært viktig, spesielt i de lukkede fengslene, og her har også skoleavdelingene et ansvar.

En liten påminner til slutt om at det på de ferdige kompetansebevisene til f eks elevene  i yrkesfag må stå oppført faget kroppsøving, – men at det nå kan stå «fritak jmfr § 1-13, tredje ledd».

Rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet kan du se her: http://www.udir.no/Regelverk/Rundskriv/2012/Udir82012-Informasjon-om-endringer-i-faget-kroppsoving-i-grunnskolen-og-videregaende-opplaring/

Paal Chr Breivik, seniorrådgiver FMHO

Tildelingene baseres på budsjettforslag fra fylkeskommunene, og gjeldende kriterier for tildeling er beskrevet i reviderte retningslinjer for forvaltning av tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen under statsbudsjettets kap. 225 post 68. Disse ble fastsatt i 2002, og senest revidert av Kunnskapsdepartementet i juni 2011. Nå mener Fylkesmannen i Hordaland tiden er inne for at tildelingskriteriene gjennomgås, og at man kan vurdere nye forslag til kriterier for tildeling. Det vil til sist være Kunnskapsdepartementet som evt reviderer retningslinjene etter forslag fra FMHO.

FMHO har ut fra dette nå foreslått sammensetting av en arbeidsgruppe som skal utrede hvordan dagens tilskuddsordning kan baseres på «flere målbare og objektive momenter for tildeling», med målsetting om at disse kriteriene skal sikre en rettferdig og likeverdig. Det foreslås at arbeidsgruppa skal bestå av følgende sammensetting: Paal Chr Breivik fra FMHO (leder), Siren Vardøy fra FMHO (sekretær), en representant fra Utdanningsdirektoratet, en representant fra KSF og en representant fra tre fylkeskommuner. Her har FMHO invitert en representant fra hvert av fylkene Møre og Romsdal, Akershus og Vestfold, – og overlater til fylkene selv å bestemme hvilken person dette skal være.

Arbeidet starter denne våren, og man har satt en målsetting om å avslutte gjennomgangen innen året er omme.

Etter hva FOKO.no erfarer er denne gjennomgangen etterlengtet, og vi ønsker arbeidsgruppa lykke til i arbeidet med gjennomgangen.

Gjeldende tilskuddsordning med reviderte retningslinjer finner du her: http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Alle-tilskuddsordninger/Skoleeiere/Opplaring-i-kriminalomsorga/ (se vedlegg nederst på siden)

Åpning av nye Steinkjer videregående skole avdeling Furuskogen og TAFU-seminar.

Torsdag 14.mars

Mottagelse i nye lokaler

Gudrun Røyneberg fra Furuskogen, Per Kristian Aunet fra Verdal Fengsel, Tore Råen fra Nord-Trøndelag friomsorgskontor og Asbjørn Dahlum fra Steinkjer videregående skole inviterte til åpning av nye Steinkjer vgs avdeling Furuskogen og TAFU-seminar.

Etter en god lunsj på hotellet ble vi kjørt til de nye lokalene til Steinkjer vgs. Bygget var lyst, flott og moderne. Og da vi gikk inn i avdeling Furuskogen var det gledelig at tross de moderne fasilitetene var noe av ”skogen” ivaretatt i form av bilder på veggene, og ved liggende foran inngangsdøra. En vedfyrt ovn var også installert midt i hjertet av avdelingen.

Kl.15 gikk vi til auditoriet på hovedskolen. Her var åtte av de ti oppfølgingsklassene i landet samlet. På programmet sto presentasjon og diskusjon. Asbjørn Dahlum åpnet sekvensen, etterfulgt av Gudrun som poengterte viktigheten av å samles, bli kjent og se hvordan de ulike stedene drives. Med oss hadde vi også representanter fra karrieresenteret, Fylkesmann og Fylkesopplæringssjefen fra Nord- Trøndelag. To representanter fra TAFU-prosjektet i Hordaland og Siren og Gøril fra Fylkesmannen i Hordaland ønsket også å vite mer om hvordan vi driver og hvorfor. Oppfølgingsklassene ble presentert en etter en, og det ble åpnet for spørsmål underveis. Det var interessant å se på likheter og ulikheter i de enkelte avdelingene.

Etter denne spennende sesjonen gikk vi tilbake til Furuskogen der flere gjester hadde ankommet, blant annet fire gutter som er elever ved Furuskogen. Det var servering av fingermat og Mozell. Gudrun holdt en inspirerende tale om flyttingen, endringen, og hvilke muligheter dette innebar.  Etterfulgt av gaveoverrekkelse.

Asbjørn ledet så en omvisning i Steinkjers nye lokaler.

Einar Olav Larsen spilte under middagen.

Middagen ble holdt på ORIGO, galleriet i hovedskolen. Den ble innledet av musiker Einar Olav Larsen fra Verdal, som spilte flotte melodier på fele, knyttet opp til nære historier fra området. Fest- og åpningstalen ble holdt av fengselsleder ved Bastøy fengsel, Arne Kvernvik Nilsen.

En nydelige tre retters var laget og ble servert av ungdomsbedriften Mathjerte, som er Vg2- elever ved Steinkjer vgs kokk- og servitørfag. Maten var av høy kvalitet med fokus på lokale råvarer. Det ble holdt flere taler under middagen. Og Vigdis Fossheim fra Slusa, oppfølgingsklassen i Skien avsluttet det hele med takk for maten tale. For de som ønsket det ble det åpnet for prat og hygge foran den tente ovnen på Furuskogen utover kvelden.

Fredag 15. mars

Dagen ble holdt på Quality Grand Hotell.

F.v: Arne K Nilsen og Tore Råen

Morgenstund til inspirasjon og ettertanke ”straffedømtes endringsarbeid gjennom ansvarslæring, deltagelse og engasjement” Fengselsleder på Bastøy fengsel Arne Kvernvik Nilsen innledet dag nummer to med dette tankevekkende innlegget. Han gikk tilbake i historien og reflekterte rundt hva man kan gjør når straffen har mistet sin kraft. Hva kan vi gjøre for å endre? Han dro frem viktigheten av menneske som ressurs og refererte til Martin Bubers ”I møte med duet blir jeg”. Kort fortalt; endring er det som kommer innenfra, og vi kan legge til rette for denne endringen. Men det er straffedømte selv som må oppdage noe i seg selv, – og for å gjøre dette må de få ta ansvaret for sitt liv. Han viste til driften på Bastøya der innsatte er aktive i sin egen hverdag. Han avsluttet med et sitat av Olav Duun ”Om noen spør meg om jeg synes livet er vanskelig eller enkelt. Vet du hva jeg svarer da? Ja, det er det”, og spørsmålet: Hva er mitt bidrag i møte med den enkelte?

Gøril Vikøren Nøklebly fra FMHO fortalte så om bakgrunnen for TAFU-prosjektet.

Tiltaket startet i Sverige, og er der kalt KRAMI. Det finnes mange erfaringer derfra og evalueringene er positive. Målet er å få straffedømte tilbakeført til samfunnet. De to prosjektene i Norge har hatt ulik utvikling, og evalueringer er i gang.

Aksel Onarheim og Gunvor Hareland fortalte om TAFU-prosjektet i Rogaland som de har vært den del av i perioden 2009 – 2013. Det var spennende å høre om deres arbeid, og erfaringene de har gjort seg. Se PP her: TAFU Rogaland

Gøril Vikøren Nøklebly fra FMHO om utfordringer og evaluering av TAFU. Presentasjon TAFU ved Onarheim, Hareland og Vikøren Nøkleby

AFI vant anbudet om evaluering. Det er ulike rammer for de to prosjektene. Rogaland startet med denne tanken før TAFU-prosjektet i 2004.

Tromsø ble det tildelt. Dette gir seg utslag i struktur og samarbeid.

Funnene i følge evalueringen er at det lykkes. Det kom også frem at grunnmuren er at alle medarbeidere ble utdannet i konsekvenspedagogikk. Det ble også tatt frem noen foreløpige funn fra sluttevalueringen. Noe av det som har kommet frem er at det gir en samfunns- og budsjettøkonomisk gevinst. Fordi TAFUs styrke ligger i medarbeidernes samlede kompetanse er det sårbart hvis noen blir borte. Overgang fra prosjekt til drift- Hva nå? Hvordan kan det fortsette i fremtiden?

Plenumsdiskusjon

Oppfølgingsklassene og TAFU. Hva kan være vårt bidrag? Innspill og kreative tanker om veien videre. Det ble en åpen diskusjon med Tore Råen som ordstyrer. Det var enighet i gruppa om at det ligger store muligheter her, og at dette er en form som kan passe oppfølgingsklassene, og at de kunne ha mye å bidra med inn i et slikt samarbeid. Samtidig kom det frem at det kan være en struktur som passer bedre noen steder enn andre. Flere var inne på at det ligger mange muligheter i denne typen samarbeid, TAFU eller ikke, og at det er viktig å ta initiativ til å samles. Det finnes mange gode ressurser, men de bør møtes mer. Man bør også se etter og ta vare på det som fungerer allerede.

Seminaret ble avsluttet av Tore og Asbjørn.

Erwin James, skribent i The Guardian

I forrige uke la Erwin James ut en artikkel i The Guardian om Bastøy fengsel, og den har fått stor oppmerksomhet med over over 500 000 treff på få dager. James hadde selv besøkt Bastøya, og skriver om sine inntrykk fra dette. Her reflekterer han over forskjellene han ser i Norge vs Storbritannia når det gjelder soningsforhold, og mener Norge kommer svært heldig ut med vekt på dokumenterte tall om tilbakefall. Han skriver om sine møter med både innsatte og ansatte på Bastøya, og dette blir en helt annen type artikkel enn det vi har lest tidligere med spekulative hentydninger om hvor enkel tilværelsen kan være i fengsel. Les artikkelen i The Guardian her: http://www.guardian.co.uk/society/2013/feb/25/norwegian-prison-inmates-treated-like-people?INTCMP=SRCH

Artikkelen er også omtalt på kriminalomsorgen.no: http://www.kriminalomsorgen.no/500-000-treff-paa-nettartikkel-om-bastoey-fengsel.5172874-237613.html

Dette blir det nå slutt på etter et skriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet der det slås fast at alle NAV- vedtak for innsatte skal gjøres ved det lokale NAV- kontoret i den innsattes hjemkommune. I dette skrivet, som er sendt til alle fylkeskontor i NAV, gjør nevnte direktorat det klart at praksisen med å overføre en person fra bostedskommune til fengselskommune for å kunne sette i gang tiltak skal opphøre. Dette betyr at overnevnte tiltak nå må behandles ved den innsattes lokale NAV- kontor. Dette kan gjelde økonomisk støtte til ulike kurs i forbindelse med opplæring, høyere utdanning, AMO- kurs, nettstøtta kurs på NKI, NKS, osv.

Seniorrådgiver Solgunn Måløy ved NAV i Vestfold

Solgunn Måløy er seniorrådgiver ved NAV Vestfold, og mener at denne endringen gir en del utfordringer. – Konsekvensene av  presiseringen som kom fra Arbeids- og velferdsdirektoratet i høst er dessverre at det tar lenger tid å få iverksatt vedtak om tiltak, som nå må gjøres ved den innsattes lokale NAV- kontor. I verste fall kan dette bety at den innsatte mister en aktuell jobb  fordi NAV- konsulenten i fengsel ikke lenger garantere økonomisk støtte i møte/ samtale. Endringen kan også medføre at innsatte i større grad risikerer avslag på søknader om f.eks utdanning  da dette er et rammestyrt tiltak og tiltaksøkonomien  varierer fra fylke til fylke, sier Måløy.

For å illustrere endringen, så viser vi til tall fra FOKO- redaksjonens nærmeste område i Vestfold fylkeskommune: Her har den ene NAV- konsulenten innenfor murene ansvar for NAV- oppfølging i to fengsler som en tilfeldig dato i januar hadde 61 innsatte i individuelle tiltak, og 21 i gruppe/ skjermede tiltak, – totalt 82 personer i tiltak bare i disse to fengslene. Av disse er 61 hjemmehørende utenfor Vestfold, og bostedsregistrert i 45 (!) ulike kommuner/ bydeler. Her er altså NAV- veileder i fengsel avhengig av at de lokale NAV- veilederne i 45 kommuner setter seg inn i den enkelte saken for vurdere evt vedtak om tiltak eller registrering av tilsagn.

- Disse tallene illustrerer jo at vi faktisk må påregne merarbeid etter rutineendringen, men deler av arbeidet kan gjøres på forhånd av konsulenten i fengsel, f eks arbeidsevnevurderinger, forteller Solgunn Måløy. Men hun medgir at ordningen kan oppleves  som uhensiktsmessig av de innsatte . – Hensikten med ordningen er imidlertid å ansvarliggjøre de NAV-kontorene/kommunene den innsatte skal tilbakeføres til. Dette fordrer en tettere samhandling mellom NAV-veileder i fengsel og kommunene/NAV-kontorene den innsatte skal tilbake til. Utfordringen er at det er NAV-veileder i fengsel som kjenner best til den innsatte og som oftest kan gjøre de beste vurderingene ifht tiltak, mens det er NAV-kontoret i hjemkommunen som må fatte vedtaket, forteller Måløy videre.

FOKO- redaksjonen er kjent med at det fra flere fylker er sendt brev til AV- direktoratet, der det oppfordres til å ikke endre praksisen slik det nå er bestemt. Disse henvendelsene har ikke ført frem.

————————————————————————————————————————————————-

Etter hva redaksjonen erfarer fungerer samarbeidet mellom fengsel, skole og NAV med mange ulike modeller for samarbeid. Slik vi oppfatter det vil den omtalte rutineendringen få konsekvenser for alle NAV- konsulenter i fengsel, og det vil sikkert utarbeides ulike måter å løse dette på. Del gjerne gode måter å møte denne utfordringen på i kommentarfeltet under artikkelen.

Onsdag 6.februar

Fagkoordinatorene hadde stått tidlig opp onsdag morgen den 6. februar for å ønske 220 seminarsugne folk velkommen til fagsamling på Gardermoen Runway Hotel. Gøril Vikøren Nøklebye fra Fylkesmannen i Hordaland (FMH) ønsket velkommen til årets fagsamling, og hun poengterte at dette er en god anledning for FMH å treffe alle som jobber i fengslene rundt omkring i landet. Hun oppfordret alle til å dele utfordringer og gode historier fra hverdagen i fengslene.

Musikklærer Thorbjørn Rodahl fra Halden videregående skole startet opp med et kulturelt bidrag hvor han viste en musikkvideo fra Oslo fengsel. Videoen viste et samarbeidsprosjekt mellom en innsatt rap’er og en kvinnelig sanger utenfra murene.  Denne videoen hadde tidligere vært vist for kulturkomiteen i Stortinget og leder for Rikskonsertene.

Anne Hjermann, dagsfersk, nyutnevnt utdanningsdirektør hos FMHO ga oss det store bildet fra historien bak kunnskapsreformen Kunnskapsløftet (K06), med fokus på vurdering. Hun la frem hvilken effekt reformen har hatt i følge forskningen, og hva vi bør fokusere på

Ny utdanningsdirektør FMHO, Anne Hjemann

videre. Kort sagt viser forskningen at de største forandringene har vært på vurdering. Små endringer peker i retning av økende sosial ulikhet, mens det sosioøkonomiske har litt økt betydning, muligens fordi karakterskalaen blir brukt i mye større grad enn tidligere. Bruken av spesialundervisning har økt og mange får ikke karakterer på videregående. Forskningen viser også få endringer for elever med innvandrerbakgrunn, og selv om dette ikke kunne bevises skyldes Kunnskapsløftet, mente Anne Hjermann at dette var det viktig å jobbe med videre.

PP til Anne Hjermann finnes på Itslearning.

Korte historier var en smakebit på hva vi kunne velge mellom på de parallelle sesjonene «Lange historier». Se programmet for en oversikt over de mange, spennende temaene for årets samling:

Etter en beinstrekk møttes vi til samling i de ulike faggruppene, før vi møttes til en hyggelig middag på kvelden.

Torsdag 7. februar

Dagen startet i faggruppene frem til lunsj. Her hadde fagkoordinatorene gjort et glimrende forarbeid slik at vi kunne diskutere ulike utfordringer i arbeidshverdagen vår.

Etter lunsj fikk vi et kulturelt musikkinnslag av bandet «Prison Maniacs» fra Skien fengsel. Dette bandet består av innsatte og ansatte, og de kunne by på skikkelig, fengende blues. De takket for det gode samarbeidet med skolen og Musikk i fengsel og frihet (MIFF). Her svingte det skikkelig av både trommer, sang og gitar. Leif (Lyngstad) og  (?)Haugen ble trukket frem som to betydningsfulle ansatte i arbeidet med bandet. Et av bandmedlemmene kom med et sterkt vitnesbyrd om hvor mye løsningsorienterte ansatte i skole og kriminalomsorgen betyr for motivasjonen til å komme seg gjennom en vanskelig hverdag i et fengsel.

Tidl utdanningsdirektør FMHO, Kjellbjørg Lunde

Konferansen ble avsluttet av tidligere utdanningsdirektør ved FMHO, Kjellbjørg Lunde. Hun hadde en førti minutters ærlig, humoristisk og fargerikt foredrag om Vegen videre for opplæring innanfor kriminalomsorga – med mine ord. Frittalende og med tørrvittige kommentarer presiserte hun blant annet at selv om politikere hele tiden poengterte at tilbakeføringsgarantien ikke var juridisk bindende, var den allikevel dekket av andre, juridisk bindende dokumenter. Hun pekte på at det er viktig å få avkriminalisert brukerne av narkotika og heller tilby annen behandling fremfor fengsel. Alle fikk en oppfordring om å motvirke det som ikke tjener de innsatte og tilsatte. Vi må hjelpe hverandre for å få frem de gode historiene i medier og til politikerne. Det er viktig at de som skal legge rammene er informert! Det er langt igjen til å nå målene om å få en rød tråd gjennom straffegjennomføringen, og hun undret seg over straff som metode. Hun mente også at det var for mye tradisjonell tenkning og at de «ikkje heilt A4 gutane», med ulik bakgrunn og store hull i forhold til utdanning, har et stort læringspotensiale, bare man tilpasser opplæringen. Stikkordene var: «Inkludering, inkludering, inkludering». Kjellbjørg fremhevet viktigheten av de kreative fagene, og bruken av dem inn i de tradisjonelle fagene. Her mente hun at opplæring innenfor kriminalomsorgen var ganske gode. Avslutningsvis tok hun frem viktigheten av å kunne si fra om noen planla noe «riv, ruskende gale», og ved å jobbe tett på og samarbeide, ville det være lettere å kritisere og motta kritikk. I slutten av mai kommer revidert nasjonalbudsjett, og derfor tipset Kjellbjørg oss om å lese Bård Vegar Solhjells bok «Solidaritet på ny», særlig siste del om prosessen innad i regjeringen. Dette er viktig for at vi skal kunne vite hvilke prosesser vi kan ta i bruk for å påvirke utfallet av fordelingen av midler til prosjekter. Det var en kampsterk Kjellbjørg som takket av som utdanningsdirektør.

Power Pointer som ble brukt under fagsamlingen blir lagt ut på FMHO sine nettsider.

Undertegnede gleder seg allerede til neste års samling.

Janne S Offerdal
Styremedlem FOKO
Rådgiver/språklærer ved Halden vgs, avd Halden fengsel

Det rykket i bluesfoten til seminardeltagerne da Prison Maniacs spilte